Sexologen råder kvinne til å snakke med samboeren og finne ut om de kan gi den seksuelle delen av forholdet en ny sjanse.

«Jeg har nok en veldig uvanlig problemstilling vil jeg tro. Jeg møtte min samboer for over 20 år tilbake. Vi har hatt et veldig godt vennskap hele veien. Men egentlig aldri den kjærestebiten. I starten tenkte jeg ikke mye på det siden han var min første. Vi har aldri hatt sex, bare prøvd, men ikke mer enn det. Dette var helt i starten. Jeg hadde ingen erfaring. I alle år har det vært et vennskaplig forhold, uten å være kjærester helt på ordentlig. Det er nå det virkelig det har godt opp for meg at dette kan ikke være helt normalt. Jeg som alltid drømte om mange barn. Ser nå at tiden renner ut. Men kan ikke avslutte et over 20 år langt samboerforhold grunnet vi ikke er kjærester på ordentlig. Finnes det håp at vi kan bli " noe " mer helt naturlig eller vil vårt forhold alltid være vennskaplig. Eventuelt hvordan kan en gå frem?» lurer kvinne (42) på.

Sexolog og familieterapet Thomas Winther svarer.

Hei kvinne 42.

Jeg forstår godt at du tenker at tiden er i ferd med å renne ut for dine drømmer om å få barn, og jeg vil egentlig anbefale deg å ta tak i problemstillingen så fort som mulig. Det ville jo vært lurt å sjekke ut om din samboer ville vært villig til å gi den seksuelle delen av forholdet en ny sjanse. Siden dere begge har valgt å bli i dette forholdet, selv om seksualiteten i stor grad har uteblitt, så regner jeg med at det er mye gode følelser mellom dere, og det kan jo tenkes at det er et uuttalt savn hos dere begge. Siden det har gått så lang tid, har det nok blitt et mønster som har etablert seg, og om det er frykt, sjenanse, evne eller annet, kan det nok være lurt å få litt tips og råd for å komme i gang igjen.

Vi menn føler som regel ikke på det samme tidsperspektivet når det gjelder å få barn, da vi kan få barn det meste av livet så lenge vi kan prestere seksuelt og har utløsning og friske svømmere. Charlie Chaplin fikk til sammenligning sitt siste barn i en alder av 73, så presset blir ikke helt det samme. 

Jeg tenker at det her er viktig at du bør snakke med din samboer og fortelle han litt om dine drømmer og mål. Finn ut hva han ser for seg, og blir kommunikasjonen vanskelig, så oppsøk hjelp så raskt som mulig så denne diskusjonen ikke drar ut i tid. Dersom han er med på dine tanker og støtter dette og selv ønsker å være far, er det jo greit å finne ut av hvilke praktiske grep som må til, om det er å fullføre samleie eller prøverør. Dersom han ikke ønsker å bidra, er det muligheter med kunstig befruktning med annen donor enn din samboer, men alt dette er prosesser dere bør i gang med så fort som mulig. Det er viktig at dere kan finne ut hvilke alternativer og løsninger dere kan komme fram til og finne en kongruens dere begge kan leve med.

Ønsker deg/dere det beste og ikke nøl med å søke hjelp. Dette er veldig eksistensielle behov, og du kan nok komme til å angre veldig dersom du ikke i hvert fall forsøker å nå målsetningen din.

Lykke til.

Mvh Thomas.

• Nysgjerrig på vårt ekspertpanel? Bli bedre kjent med dem her!
• Du finner flere spørsmål og svar på «spør eksperten».
• Har du et spørsmål du vil stille våre eksperter? Send inn ditt spørsmål til oss!