Legning: Usikker på egen legning. Hvordan s... | Kondomeriet

Legning: Usikker på egen legning. Hvordan si det til partneren?

Fortell det som det er og vær tydelig og direkte, men skånsom, slik at dere kan fortsette å ha et godt samarbeid, råder sexologen.

«Jeg er en mann på 36 som er blitt usikker på min egen legning. Jeg har samboer (av motsatt kjønn) og 2 barn, men har mistet all motivasjon og tenning til å fortsette forholdet. Jeg er derimot blitt veldig besatt av en mannlig kunde på jobben som jeg har mye samarbeid med, og dette er han klar over og dette er gjensidig. Vet ikke hvordan jeg skal gå frem å fortelle dette til samboer, men jeg føler det er det eneste rette å gjøre. Ønsker i den forbindelse noen tips og råd før samtalen med samboeren», skriver mann (36).

Familieterapeut og sexolog Thomas Winther svarer.

Hei, mann 36.

Vi lever i et heteronormativt samfunn, og mange av oss føler oss nok presset inn i en form vi ikke helt føler at vi passer inn i, i forhold til legning, og jeg kjenner mange som har levd i et heterofilt forhold. Presset kan være direkte, men også indirekte forventninger fra venner, familie og samfunnet generelt. Mange som deg føler at man har havnet på feil hylle i forhold til legning i godt voksen alder og bestemmer seg for å komme ut. Alfred Kinsey hadde en skala i forhold til hvordan man så seg, hvor 0 var utelukkende heterofil, og 6 var utelukkende homofil. Han mente at man kunne være på forskjellige deler av skalaen i sitt livsløp avhengig av kontekst.

Det du her spør om er jo hjelp til å gå fra en samboer, og det jeg anbefaler deg her er å være ærlig i forhold til dine tanker om egen legning. For mange kan det være lettere å forsone seg med da man ofte i et samlivsbrudd kan bedrive tiden under og etter med selvransakelse på hva er galt med meg, men er partner forelsket i samme kjønn, kan det være lettere å forsone seg med tanken.

Finn en dag dere kan være helt alene. Det kan sikkert være fristende å finne noe å styrke nervene på, men dette bør gjerne gjøres uten alkohol. Fortell det som det er og vær tydelig og direkte, men skånsom, slik at dere kan fortsette å ha et godt samarbeid og forhåpentlig også vennskap, som vil være å foretrekke, siden dere har barn sammen. Gi henne tid og rom til å reflektere, og forsøk å romme hennes følelser i dette. Hun kan sikkert føle seg ført bak lyset, men fortell hvordan du har opplevd situasjonen og hva dine intensjoner har vært fra begynnelsen, så får vi håpe at hun forstår.

Jeg ønsker deg masse lykke til,

mvh Thomas.