Kristiansand/Sandnes

Nok en shoppingtur til Danmark var på gang. Nok en gang lot jeg meg lokke av Mariann, min kone gjennom de siste 22 årene. Det var blitt en tradisjon tre ganger i året. Juleturen: ned og kjøpe ribbe! Påsketuren: ned for å kjøpe skinke! Og sommerturen: vi må jo ha grillmat!!!

Buss fra Sandnes til Kristiansand, ombord i båten, tur retur omtrent på et døgn. Det er turen tilbake fra Kristiansand som er lang. Fire timer i et buss-sete etter et døgn med shopping, god mat og god drikke, kanskje et lite besøk på nattklubben på båten...Denne gang hadde det faktisk vært noe å se på der, vanligvis satt vi gutta der og kikket på damene med det blå håret, eller dem som faktisk danset: kvinner i femtiårene som var uten mennene på den årlige turen. Eller en sjelden gang på kjærestepar som ikke fikk øyene fra hverandre.

Denne gang var det en gruppe med jenter - ja, jeg kaller dem jenter, de var snaut tretti kanskje, og vi er jo i midten av førtiårene - som hadde det festlig. De hadde det festlig på en annerledes måte: de var glade, men ikke paniske. Blide, hyggelige, vakre kvinner, som glødet i kinnene. Siden mine kamerater ikke hadde kvinnene i sitt liv ved sin side så benyttet de anledningen og gikk i sjekke-modus. Få av dem kler det. Men selv disse tafatte forsøkene på en flørt ble møtt med et smil, og jeg tror til og med at Jensemann fikk en dans og to. Det var rett og slett en gjeng hyggelige, flotte jenter. Som i slike grupper flest var det en kvinne/jente - i midten av tjueårene, mulig litt eldre - som skilte seg ut.

Hun var litt lubben, hadde kort, rufsete hår, og store, blå øyne. Det formelig gnistet rundt henne. Hun danset med de fleste, og de fleste mente at hun bare så dem. Aldri har jeg sett en kvinne med slik kontakt med menn - hun så dem inn i øynene, smilte til dem, var raus med kroppsbevegelsene. Hun kunne gni seg inn til en mann uten at han forsto annet enn at han var tent på henne, hun kunne la armene hans stryke brystene hennes, uten at han forsto annet enn at han var heldig med bevegelsen. Jeg satt i et mørkt hjørne, og fikk anledning til å studere denne vakre kvinnen.

Jeg kunne ikke se at hun gav dem noen løfter, men samtidig kunne jeg se at hun gav dem all verdens løfter. Hun danset med den lille polakken som tråkket henne på tærne, hun flettet hendene hans inn i sine. Jeg så hun danse med den tykke østlendingen, i femtiårene, og stryke ham over nakken mens hun så ham smilende inn i øynene. Hun la en ungdom flat av beundring ved å la ham gni brystkassen sin til hennes bryster i to danser. To danser til hver. Det var alt. Og innimellom dansene husket hun på å smile på en personlig måte til beilerne sine, de som satt som lys rundt baren og beundret henne.

Ingen følte eierskap, det var merkelig å se. De var dypt takknemlige for hvert et smil, hvert et klapp på håret. Hun kjøpte sine egne drinker, ble tilbydt mer enn en, men takket nei med et smil som om hun sa ja. Kun denne ungdommen glemte sine egne manèrer og ble litt klengete. Men hun lo av ham, leide ham bort til kameratene, og verdensvant satte hun ham ned blant vennene hans. Og der satt han som en logrende hund og sugde inn hvert smil som kom i hans retning.

Etter et par timer kom hun svinsende mot baren, ble dratt ned på fanget til en danske som begynte å bli rød i kinnene, og hun lo en klokkeklar latter mens hun kjempet seg opp. "Jeg er sjarmert!" ropte hun mot ham, og jeg forsto at hun hadde fått et kompliment. Hun stilte seg opp i baren ved min side, og så overrasket på meg. Jeg forsto at hun hadde full kontroll på alle mennene i lokalet. Hun hadde kartlagt hele salen, men meg hadde hun ikke fått med seg, jeg satt jo i skyggen på baksiden av baren.

Det tok henne nøyaktig to sekund å observere at jeg satt der, å kaste et ekstra blikk på meg, komme over overraskelsen, trekke en konklusjon, og smile. Jeg kan ikke ha virket så veldig interessert, da jeg spurte henne litt tilfeldig om hun hadde det gøy? Hun kikket på meg igjen, smilte, og svarte på klingende sørlandsk at joda, det var herlig å være til sjøss. Vi lo litt av det, utvekslet noen ship o'hoi-fraser, hun fikk drinken, og stoppet foran meg.

"E' du edru?". Jeg lo litt, og kunne vel avkrefte det ryktet. Hun la hodet på skakket, kikket meg inn i øynene, og jeg fikk forklaring på hvorfor alle rundt henne lot seg sjarmere av henne. "Hm... søt!", sa hun og smilte bredt med hele seg. Jeg kjente at pulsen økte, og så blinket hun og la til "..og ikke helt som alle andre, ser jeg.....". Så snudde hun seg rundt og forsvant til venninnene sine. Og mens hun danset med en kvinne i reisefølget sitt, sugde henne inn og gav kvinnen sitt livs danseopptreden, så kjente jeg at også jeg satt med et fjollete smil i fjeset mens jeg prøvde å få øyekontakt.

Når jeg kikket meg rundt så jeg at jeg var i godt selskap, halve selskapet der satt med et tåpelig uttrykk i ansiktet, og jeg bestemte meg for at jeg ikke var som dem. Dessuten hadde jeg en ring som brant på fingeren.  En patetisk førtiåring som tar'an helt ut på danskebåten - ikke noe for meg. Så jeg drakk opp, og hentet jakken min. Idet jeg kom til døra stod hun i veien. "Går du?" spurte hun, antagelig for å ha noe å si, siden det var temmelig opplagt. "Ja, det er visst på tide" stammet jeg. "Hm... synd!", hvisket hun og strøk meg over kinnet. Hun blinket, og så var hun borte.

Etterpå var jeg ikke sikker på om det var Jack Daniels som snakket eller om hun faktisk var der. Jeg la meg kåt, og tok det ut i køya til konen min. Traust sex, av den trygge, uspennende sorten. I mørket lukket jeg øynene og tenkte på Henne. Ikke at min kone mangler noe, men det var ikke hun jeg var kåt på, rett og slett. Det var høy stemning resten av turen, og jeg kikket etter Henne, men vi møttes ikke. Jeg slo meg til ro med at hun nok var reist videre fra Danmark, og konsentrerte meg om shoppingen, vennene våre og min kone.

Idet vi var igjennom passkontrollen i Kristiansand annonserte sjåføren at vi skulle ha ekstrapassasjerer med oss nordover. "Ånei" stønnet Mariann, med rette. Hun hadde plassert meg fremst i bakerste del av bussen, inn til vinduet. Foran meg hadde jeg to-tre meter med bagasje, en barnevogn og kasser med diverse. På setet ved min side stod det tre kasser med krystallglass, som Mariann bare MÅTTE ha. De kunne jo ikke verken balanseres på koffertene ute i det fri, eller i bagasjerommet.

Så jeg var plassert slik at jeg kunne passe på dem. Og derfor passet det dårlig å fylle bussen med akkurat nok passasjerer. Inn i bussen kom det fire jenter -fire vakre, sommerkledte, glade jenter, om noe trøtte etter et døgns fest. Jeg kjente henne igjen med en gang, selv om det så vidt var begynt å bli mørkt, og hun hadde på seg solbriller. Hennes korte, lyse hår stod rundt hodet hennes som en sky, og den blå kjolen var tekkelig på en sexy måte. Det var fire seter igjen i bussen, spredt utover. Og i det ene stod altså 24 store rødvinsglass.

Jeg kjente pulsen øke, og håpet og ba om at en av de andre skulle finne ut at de skulle sitte der. Men som jeg hadde observert på båten så kartla hun hele bussen på et sekund og to, og der kom hun strenende mot setet mitt. "Åh, filleren!" hørte jeg Mariann sukke. Jeg begynte å flytte eskene over til mitt fang, vet ikke hva som fristet minst. Å sitte ved hennes side med ståpikk i timesvis, eller å ha eskene på fanget like lenge. "Du trenge ikkje flytta di!", sa hun idet hun kom til mitt sete.

Jeg så sikkert ut som et spørsmålstegn, og hun fullførte. "Eg kan sitta på ditt fang, ska ikkje så langt, ser du!". Jeg skulle akkurat til å protestere, med tanke på hvordan det skulle gå - en ting er en ståpikk når du sitter ved siden av noen, noe helt annet når de sitter på fanget... Men Mariann jublet i baksetet at det var en STRÅLENDE idé. Da ville hun jo redde både glass og humør, og uten å tenke lenger enn hun pleide så gav hun storslått sin tillatelse.

Blondinen smilte, smøg seg forbi eskene, og satte seg til stor jubel fra venninnene på fanget mitt. Jeg var som stivfrossen. Hun satte seg ytterst på knærne, og når jeg hadde kjent at hun ikke var så tung som jeg fryktet, så slappet jeg av og prøvde å tenke på kalde ting. Jeg var redd hun skulle sette seg lengre bak, for der var det ingen tvil om hva jeg egentlig tenkte. Men hun ble sittende ytterst på knærne mine og snakke med en venninne som satt lenger fremme.

Bussen begynte å gå, og det ble vanskelig å høre hva andre sa. Bak oss gikk praten mellom min kone og hennes venninne, og Blondie som jeg hadde døpt henne i mitt stille sinn snudde seg mot min kone og slo av en prat. Jeg satt imellom dem, og Blondi sine ferme bryst var bare centimeter fra fjeset mitt. Jeg måtte se ut vinduet og konsentrere meg om trivielle ting for at det ikke pusten min skulle ta av, kjente jeg var tungpustet og begynte å bli alvorlig kåt. Jeg hørte at Blondie ba om et pledd fra Mariann sin venninne - og at hun reiste seg og fant et i kassen over setene.

"Takk for at jeg får låne mannen, da!" hørte jeg Blondie smile til Mariann, og hun fikk et "Baaare hyggelig!" tilbake. Hun snudde seg tilbake, og satte seg GODT til rette, helt inne på fanget. Jeg holdt pusten. Jeg visste at ståpikken måtte kjennes igjennom buksen. Hun lente seg inn til meg, og i det jeg tenkte at jeg kanskje slapp unna uten at hun kjente at jeg hadde lyst på henne, så begynte hun å bevege seg sakte, men sikkert, frem og tilbake over pikken min.

Hendene mine gikk automatisk opp på hoftene hennes, jeg holdt henne hardt, men lot henne bevege seg. Det var deilig, det var pirrende. Hun brukte teppet som alibi forsto jeg, brukte lang tid på å dandere det over seg, over oss. Jeg satt fremdeles og lot som om jeg sov, med hodet mot vinduet. Bevegelsene hennes ble seigere, mer bestemte, og hun la en hånd på den ene hånden min under teppet. Lyset i bussen ble slått av, og jeg kjente at hun slappet av. Men ikke lenge. Hun begynte å stryke hånden min, førte den fremover mot kjolekanten. Og mens hun gjorde det, så lettet hun nesten umerkelig på seg selv, mens hun dro kjolen oppover.

Under teppet kunne man ikke se noe, og det hele så skikkelig ut forsto jeg, et blikk i bussen fortalte meg at ingen så på oss.Hun drog opp kjolen, og ble stående i en halvt stående stilling. Jeg våget ikke tro at hun ville at jeg skulle åpne smekken, jeg turde ikke å tenke tanken engang. Hun satte seg ned igjen, på samme sted, bestemt. Dro hånden min lenger inn, og jeg kjente en trusekant som var varm og våt. Jeg var ikke sikker på om jeg var våken, det føltes som en fantastisk våt drøm. Jeg lot fingrene skli innforbi strikken, og kom inn til et varmt, vått og glatt himmelrike.

Jeg stønnet, og fikk et advarende klyp på hånden idet jeg kom på at vi ikke var alene. Til min store skrekk hørte jeg Mariann bak meg: "Hva er det, kjære?". Men før jeg fikk svart så svarte Blondie - og jeg registrerte at hun nok var intelligent i tillegg til vakker og forførisk. "Åh, unnskyld!" Hun snudde seg mot Mariann og forklarte at hun stakk albuen inn i magen min. "Ja, det er jo litt å ta av, da" hørte jeg at Mariann lo. Det ergret meg at hun brukte meg for å være morsom. Men det var ikke lenge jeg kunne bruke tid på det.

Blondie vrikket seg tilbake på plass, rett på min harde kuk. I den bevegelsen lettet hun samtidig på seg lenge nok til at hun fikk en hånd inn under baken og løsnet knappen i en alt for stram bukse. Jeg forsto at jeg ikke drømte, og med en bevegelse åpnet jeg glidelåsen, kjente at den harde kuken banket varmt under henne. Jeg løsnet buksen, lettet på baken min og fikk dratt buksen litt ned, slik at jeg fikk frigjort den varme, harde og tørre kuken fra denimfengselet sitt.

Hun satte seg om mulig ennå nærmere meg, inntil meg. Spredte beina. Og tok kuken min ut mellom beina sine med den ene, ledige hånden mens hun kikket tilsynelatende upåvirket ut vinduet på motsatt side av bussen. Hun drog den opp mellom sine varme, myke lår, og la fingrene over den. Lente seg bakover, og begynte å stryke kuken min med en varm hånd, presset den mot sin varme, fuktige fitte, og holdt den fast der mens hun beveget fingrene over. Jeg var redd jeg skulle stønne, slippe ut all attråen jeg hadde inni meg, så jeg bet meg i leppen og prøvde å tenke på noe annet.

Hele situasjonen var absurd - jeg hørte en dempet samtale mellom Mariann og venninnen bak meg, foran var det rolig stemning i bussen, folk leste og småsov. Og her satt jeg, med kuken plassert imellom lårene til en kvinne jeg ikke kjente, med varmen spredt ut over hele meg, kåt som aldri før. Jeg kjente på pusten hennes at også hun var kåt. Hun svettet litt i pannen, hadde høyere puls enn tidligere. Lenge satt vi sånn. Hun strøk forsiktig, for så å stryke hardere. Jeg kjente at hun presset pikkhodet mot klitoris på seg selv, og beveget det bestemt frem og tilbake på samme sted.

En svak bevegelse fra bussen, en rugging frem og tilbake gav henne massasje på dette stedet på en måte som hun ønsket, og hun pustet fortere. Fingrene krølte seg, og selv satt jeg med åpen munn og øynene igjen og bare kjente etter. Hun ble uforsiktig, beveget seg mer intenst, og jeg skjønte at hun holdt på å komme. Idet jeg var redd resten av bussen skulle få med seg hva som skjedde, så lettet hun på seg igjen og førte meg rett inn i varmen, forbi trusekanten som hun elegant la til side.

Et øyeblikk trodde jeg at det skulle gå for meg - men hun roet ned bevegelsene til nesten ingenting. Og jeg kjente hennes indre muskler klemme rundt kuken min som om det var en varm hånd, og da hun sluttet å puste forsto jeg at hun kom. Det var varmt, trangt, ulovlig og fantastisk. Det var så vidt jeg klarte å holde igjen. Men jeg vet jo at det kan bli bedre om man venter litt, så jeg bet meg selv i tungen, klorte meg fast i kjolekanten hennes, og tenkte på helt andre ting enn denne varme, myke kvinnen som lot meg knulle henne på buss fra Kristiansand til Sandnes.

Hun var rolig igjen, satt stille og masserte meg innvendig, strøk meg over ballene, og jeg gav henne noen fredelige minutter på å komme seg. Selv om det ikke var noen action, så var det bevegelse. Det var lett gynging fra bussen som svingte, som kjørte over små bakketopper, som bremset. Mer enn nok til å holde meg gående, og etter hvert nok til å få henne igang igjen og. Jeg dristet meg videre under kjolen, og lot hånden min skli oppover til det ene brystet. Stort og mykt. Brystvorten hennes var ikke hard, før jeg traff den med pekefingeren og tommelen.

Hun reagerte spontant, og jeg kjente at hun presset seg mot meg igjen. Et lite, nesten umerkelig, hikst presset seg frem, og hun harket litt for å dekke over det. Jeg ble modigere, kløp henne i brystvorten, lot hele brystet fylle hånden min, og klemte det godt. Hun flyttet seg ørlite, og jeg hadde lyst til å knulle henne skikkelig, bøye henne fremover og jage kuken inn og ut av fitta hennes. Men det kan man ikke når man har sin hustru seksti cm bak seg og en buss full av intedanende mennesker på alle andre kanter. Jeg lengtet etter å knulle henne alikevel, og jeg holdt henne opp fra meg. Bare en cm og to, og hun forsto hvorfor.

Hun løftet seg selv, og holdt seg oppe, og jeg skled nedover i setet slik at hodet mitt ikke syns for dem bak. Og så knullet jeg henne, under teppet, mens hun stod på skjelvende bein, bakoverlent, og lot seg knulle - mens jeg masserte brystet hennes. Sakte, slik at ingen skulle se det, og hun la den ledige hånden mellom beina, holdt et par fingre rundt pikken mens jeg jobbet meg inn og ut av det varme, pulserende... Antagelig beveget setet seg, men vi var på et svingete stykke vei med mye akslerering og risting i bussen.

Ingen la merke til oss, og hun bøyde seg frem og la den ledige armen over gjerdet som skiller fremste sete fra bagasjedelen av bussen. Der la hun seg til rette, og lukket øynene som om hun sov. Det var så vidt jeg kunne se det, for selv satt jeg med øynene igjen og kjente etter. Jeg følte meg litt naken når hun fjernet seg, men hun passet på at teppet ble liggende over oss. Det var en perfekt stilling, jeg kom helt inn, men i en stilling som gjorde at jeg snart kjente at den kjente, pirrende følelsen i nakken var på vei tilbake.

En hånd på hver hofte, hun kunne kjenne hvor bestemt jeg var. Og som om det gjorde henne ekstra kåt å kjenne hvor kåt jeg var, så kjente jeg at hun pustet fortere igjen, og under hånden kunne jeg kjenne pulsen stige. Ikke et ord, ikke en lyd laget vi, og midt i panikken for å bli stanset midt i den deilige utløsning, for å bli tilsnakket, så kjente jeg igjen at hun stivnet. At knærne dirret, at fitta hennes trakk seg sammen. Hun sluttet å puste igjen, bøyde ryggen oppover, og klorte meg på låret.

En skjelving - og så klarte jeg ikke å konsentrere meg om annet enn min egen orgasme. En bølgende sitring, fra nakken til hælene, et behov for å sette kuken helt inn i henne, og den overveldende, lammende følelsen som kjennetegner en eksplosjonsartet orgasme.... Vi ble sittende, halvt liggende, som i en døs. Etter noen minutter løftet hun seg opp, vippet trusen på plass, og mens jeg pakket meg selv inn i buksen igjen så dro hun kjolen på plass.

Veldig diskre, og hun fant seg en plass på mitt høyre kne, hvor hun beholdt liggestillingen, men uten kontakt med annet enn låret. Jeg strøk henne på ryggen, og må ha sovnet. For det neste jeg fikk med meg var at hun reiste seg, smilte bak til Mariann og takket henne for lån av fang. Jeg kikket på henne, litt forvirret, og hun rufset meg i håret slik man gjør med ulydige guttebarn og fortalte at hun skulle av her.

Venninnene plukket opp bagasjen hennes, og det siste jeg så var at hun snudde seg fra en ukjent bussholdeplass, og sendte meg et slengkyss. Et slengkyss som for de andre betydde "takk for turen", og som på annet vis også betydde det for meg...