Den mystiske mannen

Hun hadde akkurat satt seg godt til rette i bussen, etter en lang og slitsom skoledag. Ikke nok med at skoledagen hadde vært grusom, hun hadde heller ikke værgudene på sin side i dag. Det var grått og kaldt ute, og regnet plasket ned over Trondheim by. Det hadde vært opphold fra morgenen av, og hun hadde kledd seg deretter. Det kunne hun angre på nå der hun satt gjennomvåt fra topp til tå.

Det eneste hun kunne tenke på, var å komme seg så fort hjem som overhodet mulig. Men hun visste godt at bussturen tok omkring 30 minutter og at det var lenge til hun var hjemme i den varme leiligheten sin. Neste holdeplass, Saxenborg Allè» hørte hun i høyttalerne over hodet sitt. Bussjåføren kunne få den mest glade og sprudlende personen til å føle seg trist med den gretne og sure stemmen sin. Kunne dagen bli bedre, tenkte hun da bussen svingte inn på holdeplassen.

Som av gammel vane, lener hun seg litt til side for å se hvem som kommer på bussen. Inn i bussen kommer det en eldre herre som setter seg helt foran, bak han følger kona som setter seg ved siden av ham. Så søtt, tenkte hun. Den eldre herren stryker sin kjære over håret og hun lener seg mot skulderen hans. Det er beundringsverdig at noen klarer å holde sammen gjennom hele livet, i gode og onde dager tenke hun. Hun satt i sine egne tanker da en mørk stemme spør "Er det ledig her?" Hun klarte ikke å gjøre annet enn og bare stirre på den høye og mørke skikkelsen som sto ved siden av henne.

"J-ja", fikk hun stammet fram. Mannen satte seg ned ved siden av henne, og hun kunne ikke gjøre annet enn å bare stirre på det perfekte ansiktet hans. Han var svært vakker. Øynene var mørke og mystiske, og håret hans var ravnsvart. Hun likte de maskuline trekkene hans, og den sensuelle munnen. Hvordan ville det føles å kjenne disse leppene mot sine egne? Hun måtte ta seg sammen. Det var bare en kjekk vanlig mann som satt ved siden av henne.

Allikevel var det som om de mørke og mystiske øynene hypnotiserte henne. Hun kunne ikke få tankene vekk fra han. Hun var oppmerksom på hver bevegelse han gjorde. Hun kunne føle den muskuløse armen i siden, og det ilte varmt gjennom henne. Hun så forsiktig opp på han igjen og øynene hans møtte hennes. Det gjorde ett hopp i hjertet da han smilte og blunket til henne. "Neste holdeplass, Charlottenlund kirke". Det var hennes holdeplass.

Hun gjorde seg klar til å gå av bussen, og gikk forbi han uten at hun så på ham. Da hun var kommet seg ut av bussen gikk hun så fort hun bare kunne, for å komme seg hjem. Mens hun gikk kunne hun ikke få den mystiske mannen ut av hodet. Hun kunne ennå kjenne den varme armen hans i siden. Da hun sto utenfor døra til leiligheten sin, kunne hun ikke finne nøklene. Hun rotet febrilsk i veska uten å finne de. "Trenger du hjelp? Det var noe kjent med stemmen, hun hadde hørt den før.

Hun snudde seg og så opp på ett par mørke og mystiske øyne. Det var den samme mannen som satt ved siden av henne på bussen. Den samme mannen som hun hadde tenkt på hele veien fra bussholdeplassen og hjem. "Leter du etter disse? han holdt opp nøklene hennes og raslet med dem. "Ja, det var akkurat de jeg lette etter. Hvor fant du dem?" Spurte hun. "Du mistet de på vei ut av bussen, sa han. Hun måtte si noe, men fikk ikke fram ett ord.

 "Tusen takk det var snilt gjort av deg. Har du lyst til å komme inn på en kopp te kanskje?" Hva tenkte hun på? Det lignet ikke henne å be inn en vilt fremmed mann. Men det var noe med denne mannen hun ikke helt kunne sette fingeren på. De gikk inn på stua og ble stående å se på hverandre. "Vi har ikke hilst ennå, sa han med ett sjarmerende smil om munnen. Benjamin heter jeg." Han tok ett fast, men likevel forsiktig grep om hånden hennes. "Amanda heter jeg, sa hun med en litt nervøs stemme. "For ett vakkert navn", sa han med ett glimt i øyet.

"Jeg går og skifter jeg. Bare sett deg ned og slå på TVen imens du", sa han og gikk med hurtige skritt mot soverommet. Gud, hvor deilig han var. Det sitret i hånden hennes etter hun hadde rørt ved den. Hun hadde fått av seg alle de våte klærne og slengt de i en haug ved sengen. Hun rotet rundt i klesskapet for å finne noe hun kunne ha på seg. Plutselig kjenner hun en varm pust i nakken.

Hånden hun hadde rørt ved tidligere var freidig nok til å beføle henne fra ryggen og ned mot rumpa. Hun snudde seg mot ham, og møtte de myke leppene hun hadde lengtet etter å få kysse på bussen. Han avbrøt kysset, og førte henne mot sengen og la henne forsiktig ned. Han lot munnen gli nedover den følsomme huden på halsen og brystene. Den lukket seg over en brystvorte, og nytelsen skjøt gjennom henne og fikk henne til å bue seg opp mot ham. Fingrene hennes grov seg inn i de harde musklene over ryggen hans, og hun vred seg under ham.

Hvordan kunne hun gjøre dette? Hun hadde jo aldri møtt mannen før. Men likevel vokste begjæret, og det gikk alt for sakte for henne. "Benjamin", stønnet hun. "Snart, mumlet han og fortsatte å kysse kroppen hennes. Han fortsatte å kysse henne nedover magen og på innsiden av lårene hennes. Hun kunne kjenne den varme tungen gli mellom leppene, og begynte og leke med den lille knoppen hennes.

Hun vred og ynket seg av nytelse. Like før hun kom, stoppet han opp og la seg over henne. Han kysset henne hardt og intenst. Hun kjente det store harde lemmet hans begynte å trenge seg inn i henne, langsomt og forsiktig. Nå angret hun ikke ett sekund på at hun hadde bedt ham inn. Han øker tempoet, blir røffere og hardere. Han drev henne stadig høyrere, til hun ropte ut navnet hans i ren nytelse. Han var nær bristepunktet han også. Hun hørte at han pustet tyngre, og til slutt satte han nådestøtet og fylte henne opp. Han la seg ved siden av henne, og drysset små kyss over hele ansiktet hennes.

Gud, hvor fantastisk han var. Aldri skulle hun gi slipp på denne mystiske mannen.