Bøtelagt

"I det neste øyeblikket hadde hun satt seg på fanget hans så skjørtet hennes gled opp over hoftene hennes. Hun kunne kjenne det pulserende lemmet til Jens, og de små stønnene hans for hver gang hun presset seg nærmere han. Hva i alle dager var det hun holdt på med. Noe så forbudt, men så deilig."

Gud som Lovise hatet de blodiglene som skulle være så forbanna fisefine på parkeringsplassen under kontoret hennes. Spesielt hatet hun Jens. Han kom gjerne rundt klokken 10, når kollegaene hennes ante fred og ingen fare, og la igjen en rekke bøter for småting. Han inspiserte alltid bilen hennes ekstra lenge. Sannsynligvis var det på bakgrunn av hendelsen i mars. Lovise hadde tatt han på fersk gjerning i en av de unødvendige bøtene hans. Hun hadde marsjert ned for å forlange en bedre grunn enn den usle setningen de la igjen på den groteskt gule lappen. Hun hadde endt opp med å skjelle han ut. Han hadde bare stått og tatt imot.

I dag hadde Jens vært forsinket. Da han kom hadde han tittet opp mot kontoret hennes, som om han visste at han ble iakttatt. Han hadde sakte inspisert hver bil. Lovise satt igjen med dårlig samvittighet, og hadde lenge tenkt på å gå ned til han for å unnskylde oppførselen sin. Han begynte å gå mot bilen sin, og hun tenkte at det var nå eller aldri. Hun raste bort til heisen og tok den ned de åtte etasjene til resepsjonen. Hun så han stige inn i bilen sin rett utenfor vinduet og satte opp farten. Hun visste ikke hvorfor hun hadde behov akkurat i dag, men fortsatte mot bilen. Han hadde akkurat skudd på motoren da hun banket på ruta. Han rullet ned vinduet og så spydig på henne. «Hva nå?» Hun tok et dypt drag, «Jeg kom bare for å beklage oppførselen min for noen uker siden.» Han så på henne med et spørrende blikk. Hun fortsatte «Kunne du tenkt deg å bli med inn på en kopp kaffe?» Herregud, hva var det hun sa. Hadde hun akkurat bedt med fienden inn på en kopp kaffe? Gud hjelpe, dette måtte ikke noen av kollegene hennes se.

Etter at han overraskende nok hadde takket ja, snek hun han med inn på et lite møterom der det sjelden var folk. Da hun åpnet døren for han la hun merke til hvor stor han var. Han runget godt over 190. Da han tok av seg jakken kom uniformen til syne, sammen med et par gigantiske armer. Da hun sto ved kaffemaskinen gløttet hun bort på Jens som satt ytterst på det ovale bordet. Hun klarte ikke rive blikket fra han. Den brede brystkassen, det halvlange håret og det intense blikket som kikket tilbake. Hun så ned og smilte. Da hun gikk tilbake hadde hun en kopp i hver hånd. Han gikk henne i møte, tok begge koppene og var så vidt nær fingrene hennes. «Jøss», tenkte hun. Hadde han en sjarmerende side også. Da hun satte seg falt lommeboken hennes ut av baklommen, og et kondom kom til syne. Han strakk seg etter lommeboken og stoppet opp i bevegelsen da han så hennes private eiendel på vei ut. Hun rødmet og snudde seg vekk og unnslapp en liten latter. Da hun snudde seg tilbake var han nærmere henne og hun kunne se ansiktet hans. Han hadde bred kjeve, buskete øyebryn og lepper hun hadde lyst til å kysse.

Hun lente seg mot han og la leppene hans inntil sine. Det gikk en lengsel gjennom hele kroppen hennes. Lovise lot leppene gli fra hverandre, og kjente Jens presse seg inn i munnen hennes. Tungen hans gled mot leppene hennes og ga henne kriblinger nedover ryggen. Hun kjente hånden hans bak nakken og la instinktivt sine på det svulmende lemmet hans. Staken hans var hard under fingrene hennes, og Lovise kjente hun ble voldsomt nysgjerrig på hvordan han ville føles hvis han penetrerte henne. Hun dyttet han fra seg og reiste seg. I det neste øyeblikket hadde hun satt seg på fanget hans så skjørtet hennes gled opp over hoftene hennes. Hun kunne kjenne det pulserende lemmet til Jens, og de små stønnene hans for hver gang hun presset seg nærmere han. Hva i alle dager var det hun holdt på med. Noe så forbudt, men så deilig.

Lovise dro av han uniformen og fikk se en voldsomt lekker overkropp som dratt ut av et magasin. Hun var sjanseløs. Han dro henne mot seg og la igjen store, våte kyss nedover halsen hennes. Hun kunne kjenne det krible nedover hele kroppen og var usikker på om det var adrenalin eller ren kåthet. Leppene hans hadde kommet seg ned til de struttende brystene hennes, og hun kunne kjenne de knoppet seg under berøringene hans. Uten forvarsel la han hendene sine på baken hennes, og reiste seg. Han slapp henne ned på det ovale bordet og hun stønnet da baken hennes traff den kalde overflaten. Lovise løsnet beltet til Jens, og buksen falt ned rundt anklene hans. Det fyldige lemmet hans kom til syne og hun ble sulten. Hun skled ned fra bordet og satte seg på kne. Lagde små, pirrende sirkler på tuppen av staken før hun omsluttet den med munnen. Hun så han legge hodet bakover og stønne tungt. Neste gang hun så opp så han fortapt ut, han presset frem «Fortsetter du nå så kommer jeg!» Hun lot pikken skli ut av munnen sin og tvang et kondom nedover det enorme, svulmende lemmet.

Lovise hvisket han i øret «Ta meg!». Jens var ikke hard å be. Han la hendene på hoftene hennes og svingte henne rundt. Han trengte inn i henne bakfra uten store anstrengelser og det sviktet nesten i beina til Lovise. Det gikk et varmt støt i henne som la seg som et tåkete dekke. Han la hendene på brystene hennes og kysset henne i nakken samtidig som han pumpet staken sin inn i henne. Hun klarte ikke å holde igjen stønnene som unnslapp henne for hvert støt. Jens la de store hendene sine på hoftene hennes og kjørte lemmet sitt hardt og dypt inn i henne. Hun gispet tungt etter luft og kunne endelig kjenne underlivet stramme seg i en voldsom orgasme. Jens støtet uregelmessig inn i henne og stønnet tungt i det han slapp løs juicene sine inni henne. Da de hadde kledd på seg, og Jens hadde kneppet igjen den siste knappen på uniformen, la han en stor hånd rundt livet hennes og trakk henne inntil seg. Han hvisket inn i øret hennes «Unnskyldning godtatt.» 

Da hun var ferdig på jobb den dagen lå det en gul lapp i vinduet på bilen hennes. Hun bannet inni seg og rev den av ruta. Som kommentar sto det et telefonnummer, og prisen var 69kr. Dette kunne hun leve med.