Fra 1960 kunne kvinner ta i bruk P-piller som et prevensjonsmiddel som skulle forebygge svangerskap. Her får du noen flere fakta om p-piller...
Hva er P-piller?
P-piller hemmer follikkelmodning i eggstokkene, slik at de ikke får noe signal om å sette i gang eggløsningen. Østrogenet og progestinet bidrar i kombinasjon til å gjøre livmorslimhinnen mindre mottakelig for et eventuelt befruktet egg. I tillegg bidrar progestinet til at sekretet i livmorhalsen blir mindre gjennomtrengelig for sædceller.
Progestinkomponenten er tilstrekkelig til å sikre god svangerskapsforebyggende effekt, mens østrogentilsetning sikrer bedre blødningskontroll, mulighet for mindre total hormondose og mer fleksibilitet i forhold til tidspunktet på dagen for inntak av p-pille.
P-pillenes historie
Få oppfinnelser har gjort så stor endring i kvinners seksuelle liv som p-pillen. Fra 1960 fikk kvinner kontroll over egen kropp. Dette har hatt stor betydning for moderne vestlig livsstil.
Noretindron ble, i følge Wikipedia, første gang patentert som prevensjonsmiddel i 1951 av Carl Djerassi. Dette syntetiske progesteronet gjorde hormonbehandling tilgjengelig, noe som førte til at de første p-pillene ble utviklet av Gregory Pincus i løpet av 1950-tallet. Finansieringen sto prevensjonsaktivistene Margaret Sanger og Katherine McCormick for.
I USA ble p-pillen godkjent for klinisk bruk 9. mai 1960. Flere høyt profilerte rettssaker måtte til for å gjøre den tilgjengelig for alle USAs kvinner i fertil alder. I Vest-Tyskland kom legemiddelfirmaet Schering på markedet i 1961 med p-pillen Anovlar. P-pillen var kontroversiell også i Tyskland. Den ble markedsført som et middel mot menstruasjonsforstyrrelser, og kunne bare forskrives til gifte kvinner.
DDR startet produksjon av p-piller i 1965 mens den i Frankriket ble lovlig i 1967. I Japan diskuterte de sikkerhet og infeksjonsrisiko knyttet til fare for redusert kondombruk, som førte til et nesten 40 år langt forbud mot p-piller. Da den endelig kom på markedet, var det svært få kvinner som tok den i bruk.
I Norge har antallet p-pillebrukere steget fra 20.000 i 1967 til ca. 300.000 i 2010. Godkjente jordmødre og helsesøstre har siden 2002, i tillegg til leger, kunnet foreskrive p-piller. Fra og med 1. mars 2006 ble dette også utvidet til p-plaster, p-ring, p-sprøyte og minipille.
P-pillen har i hele sin historie, særlig i teologiske kretser, blitt oppfattet som umoralsk.
Fordeler ved å bruke p-piller
P-piller av kombinasjonstype regnes som forholdsvis sikre prevensjonsmidler. Kvinner med uregelmessig og/eller ubehagelig menstruasjon vil som regel merke bedring ved bruk av p-piller, som blant annet vil bidra til redusert blødningsmengde. P-piller gir også mulighet for å utsette menstruasjonen. Noen kvinner opplever at de får mindre uren hud av å bruke p-piller.
Bivirkninger
Mindre alvorlige bivirkninger er kvalme, hodepine, humørendringer, blødningsforstyrrelser, ømme bryster, hovne bryster og redusert sexlyst. Mange tror p-piller gir vektøkning, men dette er ikke fullt dokumentert. Hormonene i p-piller kan gi opphopning av væske i kroppen. Noen p-piller kan bidra til aknedannelse, da kan det hjelpe å bytte merke.
Alvorlige bivirkninger er blodpropp. Det antas at det er østrogenkomponenten som bidrar til den økte risikoen. P-pillebruk dobler risikoen for hjerteinfarkt. Risikoen øker ved røyking og for kvinner over 35 år. Blodpropp er imidlertid sjeldent. Hos p-pillebrukere har man anslagsvis 2-10 blodpropptilfeller per 10 000 kvinner per år.
Risikoen for brystkreft er 25% økt, men dette er sjeldent i de aldersgruppene hvor bruk av p-piller er vanlig. Det er økt hyppighet av livmorhalskreft hos p-pillebrukere, men man tror at dette skyldes økt forekomst av infeksjon med HPV-virus (kjønnsvorter) på grunn av redusert bruk av kondom.
Minipiller
Rene progestinpreparater kalles minipille. Minipiller virker vesentlig ved at sekretet i livmorhalsen blir mer seigt og ugjennomtrengelig for sædceller, samtidig som livmorslimhinnen blir mindre mottakelig for implantasjon av befruktet egg. Progestiner bidrar også til hemming av eggløsningen.
Den vanligste bivirkningen er uregelmessig blødning. Blødningsmengden blir som regel mindre etter hvert, og hos mange forsvinner menstruasjonen fullstendig. Minipillen gir mindre risiko for alvorlige bivirkninger som blodpropp, hjerteinfarkt og brystkreft enn preparater som inneholder østrogen. Andre prevensjonsmidler som bare inneholder progestiner, som p-sprøyte, p-stav og hormonspiral har lignende effekt og bivirkninger som minipille.
I motsetning til p-piller hemmer ikke minipillen produksjonen av morsmelk og er derfor et foretrukket prevensjonsmiddel for ammende kvinner.
Kilder: Wikipedia, Lommelegen, KK
