En av verdens mest kjente strippere og eksotiske dansere var Joséfine Baker. Ikke bare var hun sexy og kontroversiell, hun var også samfunnsengasjert og hjertevarm.
Stripping er blitt langt mer renhårig og har i tillegg blitt klassifisert som kunst i Norge. Dagens moderne strippere kunne med fordel dog ha godt av å la seg inspirere av sine forgjengere.
Begynte på bunnen
Allerede tidlig på 1900-tallet kom en dame til verden som skulle sette dype spor etter seg. Freda Josephine McDonald, som hun egentlig het, ble født 3. juni 1906 i Saint Louis, Missouri. Familien var svært fattig og i oppveksten vasket hun hus og satt barnevakt for rike hvite familier. Kun tretten år gammel fikk hun jobb som serveringsdame, hvor hun skulle møtte sin første mann. Joséphine fant seg ikke i hva som helst i et forhold og valgte å gifte seg på nytt med en ny. Som femtenåring møtte hun Willie Baker som hun fulgte til Vaudeville i St. Louis. Slik kom hun til Broadway og Plantation Club der hun spilte i en rekke musikaler. Hun fikk mange venner blant kjente jazzvokalister, og gikk under kallenavnene Black Venus, Black Pearl og Creole Goddess.
Paris i sitt hjerte
Hun ble berømt for sin lettkledde dansing i kostymer som etterlot lite til fantasien, samt sine usjenerte bevegelser etter at hun flyttet til Paris. Der jobbet hun ved Théâtre des Champs-Élysées og Folies Bergère. Hun hadde en komisk, men samtidig en sensuell måte å opptre på og fikk stor suksess hos det europeiske publikummet som syntes hun var svært eksotisk. Hun turnerte til og med i København og Oslo i 1928. Da fikk Osloborgerne se hennes udødelige dans i bananskjørt og høre henne synge.
Joséfine Baker som voksdukke hos Madame Tussauds i New York.
Passet ikke for New York
I tillegg til sine sceneopptredener, spilte hun også i flere filmer. Berømmelsen resulterte i bra lønninger og hun brukte pengene på klær, smykker og kjæledyr, som hun hadde mange av. Hun hadde blant annet en leopard, sjimpanse og en slange i tillegg til mange andre mer vanlige kjæledyr. Hun prøvde også å slå igjennom i New York, men det var fortsatt ikke lett for en farget kvinne å gjøre det bra der, så hun reiste tilbake til Paris.
Dekorert for sin innsats under krigen
Men damen gjorde også en flott innsats under den andre verdenskrig og ble dekorert med Croix de Guerre. Hun var svært samfunnsengasjert og hjalp foreldreløse barn. Hun startet med å adoptere barn og hadde til slutt adoptert 12 barn med ulik etnisk bakgrunn. I tillegg engasjerte hun seg i menneskerettigheter sammen med Martin Luther King. Hun tok turen til Oslo igjen i forbindelse med innsamlingsaksjoner i 1971, og da stilte hun opp i NRK.
Kort etter sitt comeback i 1975, døde hun av hjerneslag. Mer enn 20.000 mennesker fulgte gravfølget hennes og Joséphine Baker er den første amerikanske kvinne gravlagt i Frankrike med militær salutt.
Kilde: Wikipedia og cmgww.com (Offisiell hjemmeside)
