Populære sider
Astrid murrer der jeg leder henne opp trappen, hånda hennes ligger så fordømt godt i min. Murringen hennes er halvhjertet, det er et smil som trekker seg i munnvikene. Hun mumler noe om at hvis familien avslører at jeg er sexavhengig, kommer de til å gå helt av skaftet. En liten spøk mellom oss to som har foregått de siste ukene.
Da vi kommer inn til rommet mitt, lukker jeg døren og gir henne et lite dytt innover på det store gulvet. Fra en av trebjelkene i taket henger en trelysekrone, like under en stor furuseng med firestolper. Utenfor skyvedørene ligger en romslig balkong med flere benker og lys med utsikt over hele tunet. Astrid kan gjøre narr av meg alt hun vil, men jeg liker finstas. Akkurat like mye som jeg har dødd etter å kjenne henne på meg igjen. Bare tanken får det til å rykke i pikken.
«Wow, hvorfor i huleste har du ikke vist meg dette før…» sier hun åndeløst, slått av utsikten. Jeg betrakter henne der hun står, ryggen rak, de slanke skuldrene presset bakover og det delikate lille øret pyntet med en subtil gyllen øredobb. Hun er det motsatte av meg. Velutdannet og ren. Det er faen så sexy at jeg har lyst til å skitne henne til litt.
«Det har vært en bedre utsikt i byen i det siste.»
Hun kaster et lekent glis bak mot meg, så spisser hun leppene og rister på hodet. «Du er søren meg umulig,» humret hun.
Hun skreller av den åltrange jeansen, bøyer seg for å få dem av anklene og føttene, så retter hun seg opp og ser på meg. Jeg drar leppene inn mellom tennene. Dette er faen meg himmelen. Astrid svarer med en sjenert smil, og jeg går bort til henne. Fingrene verker etter kontakt. Jeg stryker hendene over hoftene hennes og den spretne baken før jeg omsider faller ned på kne foran henne.
«Nei, du er det. Du har vært det siden du kom.» Hånda hennes legger seg rundt haka mi, neglene rasper over skjeggstubbene.
«Vel, du har da aldri klaget før nå. Cowboy…» får hun omsider ut før fingrene trekker meg nærmere hennes hellige.
Jeg lener meg frem og gir sprekken hennes et hardt langt slikk med tunga. Astrid krøller fingrene sine inn i håret mitt, presser hoftene sine grådig mot det lille jeg har gitt. Det knurrer i brystet mitt mens jeg drar hardt og godt over den oppsvulmende klitten.
«Skulle tro du ble vant til dette,» ertet jeg.
Hun spenner ryggen, presser hodet mitt bakover. De honningsbrune blir øynene store og hun ser ned på meg mens hun hvisker: «Opp.»
Hun griper tak i skuldrene mine, prøver å dra meg opp, men jeg skyver to fingre inn i den varme, glatte, åpningen. Allerede så fryktelig klar for meg.
Det eneste jeg kan gjøre er å riste på hodet, plante et kyss mot magen hennes der himmelske stønn faller ukontrollert. Jeg lener meg frem igjen, på huk for denne kvinnen som har drevet meg til vanvidd sekundet hun satte en fot i denne småbyen, og gir henne et nytt langt slikk. Fingrene mine pumper dvelende inn i henne mens jeg suger til på klitten. Et gråtkvalt stønn forlater de fyldige leppene, fingrene hennes drar i meg, og med det trekker jeg meg unna og reiser meg opp. Øynene hennes er glassaktig, beende, altfor sexy.
Jeg kan ikke vente lenger, hendene mine er under armene hennes og jeg løfter henne opp. Beina er allerede i gang med å sparke av meg buksene idet jeg dytter henne ned i sengen. Astrid forsvinner ned med ansiktet først. Hun krabber opp på alle fire, nesten desperat der hun åpner seg for meg.
«Kom deg inn.»
Hånden klemmer seg hardt rundt den pumpende pikken, blikket er limt til musa som strammer og slipper seg løs. Astrid ser bak mot meg, blikket er gnistrende og vilt. Den sterke ryggen krummer seg, og automatisk blir den formfulle rumpa skyvet mot meg.
Jeg er ikke vond å be. Det har verket i buksene siden hun kom inn i huset. Et dypt murr unnslipper de sammenpressede leppene der jeg dytter det tykke hodet på pikken mot henne.
«Mer.» Fingrene hennes tvinner seg i sengetøyet. Hoftene svaier svakt, en stille bønn om å ta oss begge ut av denne pirrende lidelsen.
Hendene mine finner hoftene hennes og skyver meg inn i henne, langsomt forsiktig. Hun klamrer seg til meg, og da jeg ser ned, ser hvordan kroppen hennes tar meg imot, så rabler det nesten for meg.
«Du føles fantastisk,» peser jeg før pikken sklir hele veien inn, og jeg nyter hver eneste følelse av å være naken inni henne. Hver pulsering, hvert rykk, hver eneste skjelving er nok til å sende oss begge over kanten hvert øyeblikk.
«Mer.»
Jeg knurrer, skyver en hånd opp langs ryggen hennes, trykker henne ned mot sengen mens den andre hånden griper hoften hennes og drar rumpa tilbake mot meg. Kroppen trekker seg ut og støter inn igjen. Stønnene blir overdøvet av lyden av hud der jeg pumper inn og ut av henne i en voldsom fart. Hånden sklir langs ryggraden hennes.
Fingrene senker seg i rumpa hennes, ser hvordan de hvite fingermerkene blir rosa og gliser idet hun presser seg grådig ned mot meg. Jeg gir henne et bestemt klapp, hardt over den ene rumpeballen, og jeg kan sverge luften hveser ut av lungene hennes.
Et seiersikkert smil sprer seg om leppene mine der Astrid, den fin polerte dukka fra byen unnslipper flere gråtkvalte stønn under meg. Hoftene dunker inn i henne, og for hvert støtt rister baken hennes av kraften.
«Skulle nesten tro du var skapt for denne posisjonen,» murret jeg med tung pust. For hvert støt kjenner jeg det strammer seg enda mer.
Stemmen hennes er lav, på bristepunktet, men jeg hører henne likevel.
«Jeg føler jeg er skapt til å ha deg som dette.»
Det er alt som skal til for å slippe meg løs. Jeg griper tak i hoftene hennes med begge hender og knuller henne som hun er skapt for dette med meg. Astrid synker ikke sammen, hun buer ryggen som aldri før og møter hvert eneste støt. Hun lar meg ta henne dypere enn noen gang før. Stønnene hennes blir skrik, og jeg kan banne på at hele bygda kan høre oss.
Musa hennes strammer seg om meg og det tar ikke mange sekundene før kroppen hennes rister og spenner seg under meg. Og da hun skriker ut navnet mitt mens orgasmen hennes enda klamrer seg rundt pikken min, renner jeg ut inni henne, bølge etter bølge. Vi begge blir slått ut av balanse. Svetten retter i tinningene min. Kinnene hennes er røde.
«Du kan søren jeg aldri dra fra denne bygda,» peser jeg nå. Kroppen utslått over henne. Pannen hviler mot den buede ryggen hennes.
«Mm. Etter smaken på dette hadde jeg virkelig ikke tenkt det, cowboy.»
