Andre-
plass

Høstens kontraster

Alle årstider har sin sjarm. Vinteren med kulde og hvitt landskap så langt øyet kan se. Våren hvor alt spirer og gror; hvor naturen blir gradvis grønnere og luften gradvis varmere. Sommeren med sine lettkledde mennesker som pirrer sansene, med sine lange, lyse, varme kvelder hvor man har ferie og bare kan sitte oppe og nyte, uten tanke på morgendagen. Men høsten er den vakreste. Høsten med sine kontraster og vakre farger. Skiftet mellom varme og kulde, levende skogbunner og døde løv. Den lave solen som trenger gjennom tåken og treffer alle nyanser av røde, oransje, gule og brune farger i løvverket, duften av fuktig jord som borer seg inn i neseborene.

*Andreplass i skrivekonkurransen høsten 2015*

Men høstværet og høststormen hadde laget problemer dagen før. Vått løv på skinnegangen, og et tre som hadde blåst ned over linja, hadde forlenget togturen med flere timer. Høsten var ikke like elsket da. Klokken hadde passert åtte før hun var hjemme fra jobb. Han hadde ventet med middagen klar og møtt henne i døren med en etterlengtet boks øl. Den hadde hun helt i seg mens hun stod i dusjen og fikk varmen tilbake i kroppen.

Etter middagen hadde hun bare ramlet sammen i sofaen. Da han trakk henne inn i armkroken hadde hun presset seg mot ham og krøpet enda mer opp i de sterke armene hans. Kyssene hans hadde vært ømme, hendene hans søkende på jakt etter hud. Hun hadde kjent de varme håndflatene mot huden i nakken, mot ryggen, mot magen, og han fant også brystene. Måten han pustet tungt på mens han kysset henne dypere og dypere, måten han klemte på brystene og kjælte med brystvortene, hadde fortalt henne at han var kåt; at han hadde lyst på henne. Og hun ville ha ham også, det var ikke det, men hun hadde vært trøtt og sliten etter en lang arbeidsuke; etter en lang togtur. Hun hadde elsket tilnærmelsene hans, men ikke vært i stand til å besvare dem; ikke i stand til å holde seg våken. Med hodet hvilende på brystkassen hans hadde hun sovnet mens regnet pisket mot ruten.

Det var i går. I dag viste høsten seg fra sin aller beste side. Luften var skarp, nærmest sprø. Sola skinte fra en nesten skyfri himmel, men den varmet bare der solstrålene traff. I skyggene var det kaldt. Kulden gjorde brystvortene hennes stive, men det var ikke den eneste grunnen.

Om morgenen hadde han vært like lidenskapelig som kvelden før; kanskje til og med enda mer. Hun hadde blitt vekket på den mest vidunderlige måte, med hodet hans mellom beina og tungen hans sultent utforskende over kjønnet sitt. Hun hadde bare lukket øynene igjen og lagt seg tilbake for å nyte, strøket fingrene gjennom håret hans og trukket ham enda litt nærmere. Som vanlig gjorde tungen hans underverker, og da han utvidet repertoaret og lot fingrene bli med på leken, visste hun at hun ikke hadde lenge igjen før hun kom. Han var blitt en ekspert etter flere år med utforsking og øvelse. Da hun hadde begynt å puste tyngre og stønne høyere, hadde han satt inn dødsstøtet på alle de rette stedene.

Orgasmen hadde vært kraftig, vidunderlig og utmattende. Men ikke mer utmattende enn at hun hadde vært mer enn klar til å ta imot ham rett etterpå. Han hadde satt seg opp foran henne og hun hadde skrevet mer, vid, åpen, lengtende og våt, med øynene festet til den harde, stive pålen som stakk vulgært ut fra underlivet hans. Hun elsket den, hver eneste centimeter av den. Det myke, svampaktige hodet, blodårene som kveilet seg rundt den på kryss og tvers, tykkelsen, hårene nede ved roten.

 - Ta meg! hadde hun hvisket.

 - Har du fortjent det da? var svaret hun fikk. - Du som sovnet fra meg i går kveld.

Så hadde han bare gått på badet med et lurt, ertende smil om munnen. Selv ble hun liggende å måpe.

Etter det hadde ertingen hans bare eskalert. Han hadde kommet inn i dusjen mens hun stod der og hjulpet henne med å vaske seg, den harde staken hans hadde hvilt mellom lårene hennes mens han såpet inn brystene. Han hadde kysset henne i nakken og bitt henne i øreflippen mens hun satt i morgenkåpen og forsøkte å spise frokost; hendene hans hadde funnet veien ned mellom lårene hennes og berørt henne. Men hun hadde ikke fått noe av det hun lengtet etter, enda så mye hun hadde bydd seg frem. At hun både kunne se og kjenne den harde bulen i buksene hans gjorde det hele enda mer frustrerende.

Og nå var de altså, av alle ting, på sopptur. Det at de nå var ute i skogen hvor de lett kunne møte på andre, gjorde at hun følte seg tryggere; gjorde at hun trodde det meste av ertingen var unnagjort. De hadde også møtt på flere soppsankere og folk som bare var ute på tur, enten for å trimme eller bare for å nyte den fine dagen. Men da han presset seg mot henne opp mot et tre, la hånden over det ene brystet og knadde samtidig som han kysset henne dypt, forstod hun at det ikke var over ennå. Det var den andre grunnen til at brystvortene hennes var harde. Det var også grunnen til at hun fremdeles var våt.

Lønnetrærne var de aller vakreste med sine røde og oransje farger, men dem var det bare et par stykker av på ferden. Bjørketrær som flammet i gult og grønt var det mer av, rognebærene hang tungt fra sine grener og lyngen var full av blåbær og tyttebær. Men det var det gyldne skinnet fra kantarellen de først og fremst var på jakt etter. Og der skuffet heller ikke naturen. På stedet hun kjente så godt, som hun hadde oppdaget for flere år tilbake, gnistret det i gull, som i en skattekiste.

For et øyeblikk var sexen glemt, og det eneste som gjaldt var å fylle kurven. Sopp ble plukket opp fra bakken, stilken ble skåret over og jorden ble børstet vekk før den ble lagt sammen med de andre og ritualet ble gjentatt. Duften av sopp, jord og råtnende løv var overveldende, og alt annet var glemt. Hun tenkte ikke over hvordan hun stod før hun kjente hendene hans. De grep tak i joggebuksen og truselinningen og trakk dem ned. Plutselig stod hun på alle fire med den nakne rumpa i været. Hånden hans sved da han klappet den mot den ene skinken.

 - Hei! forsøkte hun seg. Han klappet hardt mot den andre også.

 - Du er våt ennå, kjenner jeg, svarte han bare, og lot en finger gli inn i henne. Hun stønnet. Da hun forsøkte å reise seg opp, la han en hånd mot nakken hennes og holdt henne nede. Så trengte han inn i henne; denne gangen med noe annet enn fingeren. Det var umulig å la være å stønne en gang til. Samtidig var alle sanser i høyspenn. Tenk om de ble oppdaget, tenk om noen kom; om noen så dem. Hun merket panikken stige.

En ting var hva som skjedde bak låste dører innenfor husets fire vegger. Der kunne hun være hans helt og holdent; der kunne hun slå seg løs og nyte. Der kunne hun være slaven hans om han ville det; der kunne hun kaste seg over ham og bruke kroppen hans. Hun kunne være frigjort og usjenert. Men her ute ... her ute hadde hun en fasade å opprettholde.

Var det stemmer hun hørte? Var det føtter som tråkket gjennom lyngen og kvister som knakk? Herregud, så godt det var å kjenne ham inni seg, men hun fikk seg ikke til å nyte, ikke skikkelig. Hørte han det ikke selv? De kom til å bli fersket, kanskje av noen de kjente; noen som kjente henne igjen. Hun forsøkte å klynke, men turde ikke lage for mye lyd; forsøkte å trekke seg unna, men han holdt henne fast. Lydene kom stadig nærmere, ble høyere. Så trakk han seg ut og slapp henne løs. Da hun hadde kommet seg opp, trukket på seg joggebuksen og snudd seg, sendte hun ham et lynende blikk. Han stod bare og gliste og snudde seg mot paret som passerte et stykke nedenfor. De vinket og han vinket tilbake. Selv forsøkte hun bare å smile, men merket at smilet ikke nådde munnen.

 - Hva i helvetet holder du på med? hvisket hun gjennom sammenbitte tenner da de to hadde kommet langt nok unna.

 - Nå tenker du deg nok om to ganger før du sovner fra meg igjen, gliste han bare og blunket.

Hun kunne drept ham på stedet.

Det gikk sakte å fylle resten av kurven. Hele tiden forsøkte hun å holde et øye med ham, og hele tiden forsøkte han å komme seg bak henne igjen. Det ble nesten en lek av det, og til slutt kunne hun ikke la være å le. Hver gang han gikk rundt henne passet hun på å snu seg, og hver gang hun bøyde seg fremover hørte hun skrittene hans som skyndte seg gjennom lyngen. Et par ganger var det nære på, men hun greide alltid å vri seg unna. Latteren hennes trillet gjennom skogen da han stilte seg opp med hendene på knærne og prustet. Til slutt ga han opp alle forsøk på å overliste henne, og kastet seg i stedet over henne i et frontalangrep. En hvinende latter unnslapp munnen hennes der hun klynget seg til ham og latet som om hun forsøkte å skyve ham vekk. Da ryggen hennes støtte mot et tre, ble det alvor igjen.

Øynene deres møttes. Hennes var litt forskremte, men mest av alt, glinsende kåte. Hans egne var spørrende, intense; forsøkte å lese henne. Så grep han tak i bukselinningen hennes igjen og trakk både joggebukse og truse ned. Hennes hender fant veien til hoftene hans og snart var også buksene hans nede på knærne. Han hektet armene under knehasene hennes og løftet henne. Nok en gang var hun vid åpen for ham, våt og klar, noe han ikke nølte med å benytte seg av. Hun var nesten brettet dobbelt opp mot grana da han trengte inn.

* * *

I ovnen står lammesteika og godgjør seg på svak varme på en seng av kantareller. Vedovnen varmer fremsiden av kroppen hennes der hun sitter og lar minnene strømme på; stirrer inn i flammene som danser hypnotisk bak glasset. Hun husker hvordan barken blir presset ubehagelig mot ryggen, hvordan det strammer bak på lårene mens hun blir holdt fast, og hvordan skjeggstubben hans rasper henne opp på halsen mens han presser hodet mot henne og kysser; blotter tennene og biter. Men det er ikke ubehaget som sitter som brent til minnet hennes. Det er den deilige følelsen av å bli fylt opp fullstendig av ham, av å bli tatt hardt og dypt mens hun nærmest skriker ut stønnene sine, hvordan han glir inn og ut og treffer så godt, så riktig, mens orgasmen bygger seg opp. Det er følelsen av bare å la seg underkaste uten tanke på omgivelsene, uten å bry seg om at når som helst kan noen komme gjennom skogen og oppdage dem, uten å bry seg om at noen ser henne når hun er på sitt mest sårbare. Det er følelsen hun har når hun kommer i sin kraftigste orgasme noensinne, og når han selv kommer dypt der inne i henne. Og til slutt husker hun, med et smil om munnen, hvordan han holder henne lenge og bare er god og varm i den kalde høstluften.

Flammene bak glasset former seg til figurer, til ansikter som ser på hennes nakenhet der hun står på kne på madrassen midt i stua. Brystene hennes er presset frem og skuldrene er trukket bakover. Armene har hun på ryggen, og hun forsøker å røre på dem. Hører det klirrer i kjedet på håndjernene. Det kiler i magen, og hun vet at han ikke er ferdig med å straffe henne ennå; straffe henne for å sovne fra ham da han hadde som mest lyst på henne etter å ha ventet flere timer på at toget skulle ta henne hjem i går kveld ... Og innerst inne håper hun at hun sovner i armkroken hans neste fredag også.