Han rev ned jeansene hans, og Emil svarte med å presse seg mot ham, hud mot hud, varme mot varme.
Høstkvelden var bitende kald, men inne på Revebo, studentkjelleren som var beryktet for sine ville netter, var luften tykk av varme og forventning. Musikken dundret, en rå, pulserende techno som vibrerte i gulvet og i kroppene til de som hadde samlet seg. Neonlys kastet glødende farger over svette, dansende kropper, og lukten av øl, musk og herreparfyme var berusende. Revebo var et sted der hemninger ble kastet til side, og kvelden var en åpen invitasjon til å gi etter for lyst.
Tomas sto ved baren, en kald øl i hånden, men blikket hans var langt fra glasset. Han hadde på seg en tettsittende, svart tanktop som viste frem de harde musklene i armene og brystet, og jeans som klamret seg til lårene hans. Det korte håret hans var fuktig av svette, en liten bølge falt over pannen, og han utstrålte en selvsikkerhet som trakk blikk fra hele rommet. Men det var én som fanget ham fullstendig.
Emil sto noen meter unna, alene nå, vennene hans oppslukt av dansegulvet. Han var høy, slank, men muskuløs, med en hvit skjorte som var kneppet opp til brystet, avslørende glatt, solbrun hud. Øynene hans var mørke, sultne, og da han løftet glasset sitt mot Tomas, var det som en gnist som tente en brann.
Tomas kjente kriblingen spre seg i kroppen. Han tok en lang slurk av ølen, lot blikket gli over Emil, fra de stramme jeansene som viste alt, til den åpne skjorta som fristet med løfter om hva som lå under. Han snudde seg halvveis bort, lot som om han ikke brydde seg, men kastet et blikk tilbake.
Emil var allerede på vei, bevegelser som en jeger, selvsikre og målbevisste.
«Jævlig varmt her inne, ikke sant?» sa Emil, stemmen hans dyp og ru, som om den var skapt for å sende frysninger nedover ryggen. Han lente seg mot baren, så nær at Tomas kunne kjenne varmen fra kroppen hans og duften av sandeltre blandet med svette.
«Kommer an på hvem som står ved siden av deg,» svarte Tomas, med et skjevt, utfordrende smil. Han lot fingertuppene gli langs kanten av glasset, sakte, bevisst, og så hvordan Emils øyne fulgte hver bevegelse.
«Emil,» sa han, og rakte frem hånden.
Men Tomas ignorerte hånden, lente seg i stedet nærmere, så nær at leppene hans nesten streifet øret hans. «Tomas,» hvisket han, stemmen lav og ladet. Han trakk seg tilbake akkurat nok til å møte blikket hans, og øynene til Emil var som mørke bassenger, fulle av begjær.
Ordene deres ble en dans, hvert blikk en provokasjon.
Emil lot hånden gli over baren, så nær Tomas’ at fingertuppene deres nesten møttes. Da han til slutt rørte ved hånden hans, var det som om en elektrisk ladning eksploderte mellom dem. Tomas kjente pulsen hamre i brystet, og han lot instinktene ta over.
«Kom,» sa han, stemmen tykk av kåthet.
Han grep Emils hånd og dro ham med seg, gjennom den tette, svette folkemengden, rett til dansegulvet. Musikken var som et hjerteslag, og kroppene deres falt umiddelbart i takt. Emil presset seg inntil ham, bryst mot bryst, hofter som gled mot hverandre. Hendene hans fant Tomas’ midje, sterke og krevende, og Tomas svarte med å la fingrene gli oppover armene hans, over bicepsene, til nakken, hvor han grep tak i håret hans.
De danset som om de var alene, kroppene deres smeltet sammen i en rytme som var like intim som den var offentlig. Tomas snudde seg, presset ryggen mot Emils bryst, og kjente hvordan hendene hans gled nedover sidene hans, over hoftene, så nærme at det var tortur. Han kunne kjenne pusten hans, varm og rask mot nakken, og da Emil lot leppene streife huden rett under øret hans, slapp Tomas ut et lavt, ufrivillig stønn.
«Du driver meg til vanvidd,» mumlet Emil, stemmen hans hes, nesten desperat. Han bet forsiktig i nakken hans, og Tomas kjente hvordan kroppen hans reagerte, varmen som samlet seg i magen og spredte seg nedover.
«Bra,» svarte Tomas, snudde seg og grep ansiktet hans, dro ham inn i et kyss som var alt annet enn forsiktig. Det var rått, sultent, tungene deres som kjempet om kontroll, og folkemengden rundt dem ble bare et fjernt brus.
Uten å si et ord grep Emil hånden hans og dro ham vekk fra dansegulvet, gjennom en mørk gang som førte til et trangt lagerrom bak Revebo.
Rommet var kaotisk, fullt av ølkasser, gamle stoler og en enslig pære som kastet et svakt, gult lys over dem. Døren smekket igjen, og lyden av musikken ble til en fjern puls, erstattet av lyden av deres tunge pust.
Emil presset Tomas mot veggen, og leppene deres møttes igjen, denne gangen uten tilbakeholdenhet.
Kysset var febrilsk, desperat, som om de begge var sultne etter noe de ikke kunne få nok av. Tomas grep tak i skjorta til Emil, rev den opp så knappene spratt, og lot hendene gli over den glatte, harde brystkassen hans. Emil stønnet inn i munnen hans, hendene hans gled under tanktoppen til Tomas, dro den opp og over hodet hans i en rask bevegelse.
«Fuck, du er deilig,» hvisket Emil, mens han lot leppene gli nedover halsen til Tomas, over kragebeinet, ned til brystet. Han lot tungen gli over en brystvorte, sakte, ertende, og Tomas kastet hodet bakover, et stønn som rev seg løs fra dypet av brystet hans.
Tomas’ hender var ikke inaktive. Han dro i beltet til Emil, rev det opp og kastet det til siden. Han lot hånden gli nedover, over den harde bulen i jeansene hans, og Emil stønnet høyt, presset seg mot hånden hans.
«Ikke stopp,» sa han, stemmen ru, nesten bønnfallende.
De rev klærne av hverandre, desperate etter hud mot hud. Emil løftet Tomas opp på en stabel med ølkasser, og Tomas dro ham inn mellom beina sine, hoftene deres som krasjet sammen i en rytme som var like vill som musikken utenfor.
Emil lot hånden gli ned, under beltet til Tomas, og fant ham hard og klar. Tomas stønnet høyt, grep håret hans og trakk ham inn i et nytt kyss mens Emils hånd beveget seg i en rytme som drev ham til kanten.
«Emil,» stønnet Tomas, stemmen hans knapt hørbar over pusten deres.
Han dro Emil nærmere, lot hendene gli nedover ryggen hans, over de harde musklene, ned til hoftene. Han rev ned jeansene hans, og Emil svarte med å presse seg mot ham, hud mot hud, varme mot varme.
Bevegelsene deres ble raskere, mer desperate, som om de begge jaget noe de ikke kunne vente på.
Emil løftet Tomas’ ben, plasserte dem over skuldrene sine, og da han presset seg mot ham, var det som om verden eksploderte. Tomas grep tak i kassene under seg, knokene hvite, mens Emil satte opp en rytme som var like nådeløs som den var perfekt. Hvert støt trakk stønn fra dem begge, høye, rå, uten hemninger. Svetten rant nedover kroppene deres, og øynene deres låste seg; mørke, intense, fulle av lyst.
«Tomas,» stønnet Emil, stemmen hans som en bønn, og Tomas svarte med å trekke ham ned i et kyss, tungene deres som snurret sammen mens de begge nærmet seg kanten.
Det var ingen vei tilbake, ingen tanker om noe annet enn dette øyeblikket, denne brennende, altoppslukende lidenskapen.
Da de til slutt kollapset, pusten ujevn, kroppene fortsatt presset mot hverandre, var det som om tiden sto stille. Emil lente pannen mot Tomas’, og de lo lavt, en lyd som var like tilfreds som den var sulten. Musikken fra Revebo sivet inn igjen, men de var fortsatt fanget i sin egen verden.
«Vi burde… gå tilbake,» sa Tomas til slutt, stemmen hes, men med et glimt av et smil.
«Ikke før vi gjør dette igjen,» svarte Emil, og kysset ham hardt, en hånd som fortsatt hvilte på hoften hans, som om han ikke var klar til å gi slipp.
De rettet på klærne, men blikket de delte da de gikk tilbake til lyset og kaoset på Revebo, sa alt. Dette var bare begynnelsen.
Vil du lese flere erotiske noveller? Prøv en av disse populære erotiske novellene:
