348. Tre hundre og førtiåtte. Hvordan hun hadde klart det ante hun ikke. Kvelden før var fortsatt tåkete i hodet hennes. Hvordan i all verden hadde hun fått det til? Hun flyttet på seg der hun satt på kne, og kjente silken i skjorta stryke over de harde brystvortene. Hun kjente reglene, hun var stolt over å være en flink slavejente, som gjorde som hun fikk beskjed om. Men tre hundre og førtiåtte?
Hun pleide alltid å rykke opp litt etter en kveld de hadde vært ute, siden hun hadde en tendens til å bli småfrekk etter å ha drukket en del, men så mange? Å gå fra 42 til 348 klarte hun ikke å forstå at var mulig. Men likevel, det var ikke en slaves plass å sette spørsmål. Hadde mesteren bestemt at det var 348, så hadde hun mest antakelig gjort seg fortjent til det. Hun rødmet litt for seg selv der hun satt på kne og stirre på arket som hang på veggen.
348 stod det, med store, sinte røde bokstaver. 348 av hva kunne bare undres på. Mesteren hadde en tendens til å telle det han følte for godt, uten at hun kunne gjøre noe spesielt med hverken straffen, eller hva hun fikk straff for. En god slavejente stiller ikke spørsmål ved mesterens vilje. Dagen hadde begynt som alle andre dager derpå, de hadde våknet opp i deres egen seng og alt virket som normalt. Han stod som oftest opp før hun gjorde, og idag skjønte hun at han hadde utnyttet tiden godt. Hun stod opp uvanlig sent. Han hadde dratt ut for å handle, noe han ofte kunne finne på å gjøre på formiddagen mens hun fortsatt sov, så hun gikk ut og satt seg ved kjøkkenbordet. Der lå brevet.
«Slavejente», åpnet det helt useremonielt. «Kle på deg og innfinn deg på avtalt sted fram til jeg kommer tilbake. Alt er gjort klart.» Ingen signatur, ingenting, men hun visste hva det gjaldt, og hva hun hadde å gjøre. Som hun hadde beregnet hadde Mesteren lagt fram klær til henne på badet, og da var det bare å gjøre rutinene som skulle til før avstraffelsen.
For hun visste hva det gjaldt. Lå det brev på kjøkkenbordet var det bare å følge innstrukser, for hvis hun ikke gjorde det kunne hun risikere Mesterens vrede. Noe som i seg selv betydde at han bare la til 50 på tallet han hele tiden la til på. Og hun hadde mange ganger fått kjenne over hele kroppen hva det betydde... Mye var forventet av henne på kort tid, for det var umulig å vite når han kunne komme tilbake. Først ventet en kjapp tur i dusjen, hår skulle være rent, tørt, og i hestehale, med strikker tilgjengelig hvis nødvendig. Så skulle alt annet hår fjernes, først leggene, så musa.
Hun undret på hva han hadde planlagt, der hun satt og omhyggelig barberte seg grundig, på hva tallene betydde... Betydde det pisken? Hvilken av dem? Hvor? Betydde det stearinlyset? Klypene? Hvor, hvor, hvor? Bare tanken var nok til å sette igang alt som var, og hun lot hendene gli varsomt over musa...Mesteren ville bli sint, men gud, hun visste ikke om hun klarte å vente. Av en eller annen grunn visste Mesteren alltid om hun hadde tatt på seg selv eller ikke. Hvordan var et mysterium, men hun turte ikke annet en å bare røre den lille rosa knappen lett noen ganger... Hele kroppen dirret etter mer, til å få det den ville ha...
Hun reiste seg med et sukk, tørket seg og gikk for å finne klærne, som hun visste hvor han hadde lagt fram til henne. Hun måtte innrømme at han hadde vært lite oppfinnsom idag, der hun stod å så på seg selv i speilet. Lårhøye skinnstøvler med fake snøring, liten shorts av skinn med glidelås i skrittet, og en enkel svart silkeskjorte. Også halsbåndet da, som hørte med, likeså cuffs rundt håndleddene i svart lær. Ferdig sminket, ferdig påkledd, hun gikk stille over gangen mens hjertet hamret. Så nær nå, og ved alle guder, hun følte seg som en vandrende foss... Hun krysset gangen kjapt til slaverommet, og satt seg slik som hun hadde fått beskjed om at han ville finne henne. Teppet på gulvet der hun kunne knele, og med dagens straff på et ark festet på veggen tvers over rommet for henne. 348, 348, trehundreogførtiåtte.
Tankene begynte å spinne, hva ville han gjøre med henne? Hva hadde hun gjort for å komme opp i så mye? Det begynte å bli vanskelig å sitte rolig, hun ville gjøre noe med den forferdelige kriblingen mellom beina, gjøre noe, gjøre noe, NOE. Døren gikk opp med et smell. Hun rørte seg ikke. Hun visste hva det ville medføre, og hun trengte ikke mer enn hun allerede hadde. Hun kunne noen ganger finne på å tirre ham, spesielt de dagene hun ikke hadde opptjent så mye, men ikke idag. Absolutt ikke idag.
Han sa ingenting. Hun kjente sterke hender som grep henne bakfra, grep tak i ansiktet. Et silkebånd ble lagt over øynene hennes. Nei, nei, NEI! Han kunne ikke gjøre dette mot henne. Han kunne ikke nekte henne synet av han i det minste, nei, alt annet enn dette! Men selv om hun skalv og ynket seg hjalp det ikke en tomme. De sterke hendene hans knyttet resolutt båndet bak hodet hennes, og hun kjente en hånd gli nedover skuldra og over puppene mens han beveget seg foran henne. Automatisk gikk haken ned, og selv om hun ikke kunne se noe som helst tittet hun etter der hvor hun gjettet gulvet kunne vært. Det hadde tatt lang tid, men hun hadde lært hvordan en slavejente skulle te seg når mesteren var tilstede.
Stillhet. Ingenting. Det nesten rant av henne. Han visste at hun hatet å vente. Sterke fingre tar tak i haken og tvinger ansiktet oppover! Noe varmt og mykt rører ved kinnet hennes... Leker rundt ansiktet, over hvert kinn, over leppene. Hun åpner grådig munnen, håper, håper, håper på at det er det hun tror det er! Å ja, herlig! Pikken glir inn i munnen hennes og hun går grådig så langt ned hun kan. Han vet hun elsker dette, hvordan i all verden kan dette være*.. Alle tanker forsvinner når hun kjenner sterke hender griper tak i bakhodet hennes og fører henne lenger og lenger ned, den glir langt ned, lenger enn hun er vant til! Med kjappe bevegelser får hun hodet røsket fram og tilbake, den varme pikken glir ut og inn av munnen hennes, fortere, fortere! Hun bruker tunga til det den er ment til, og sluker grådig alt han er villig til å gi henne, fortere, fortere!
Hendene slipper, og hun blir fratatt sukkertøyet med et eneste røsk. Skuffet sitter hun tilbake, det renner av henne som en foss nå. Hun hører en glidelås blir lukket igjen, og holder tilbake et sukk der hun sitter på kne, i vente på Mesterens neste vilje... Stillhet. Øyeblikket virker som om det varer en evighet. Hva VIL skje nå? Kommer han til å forklare hva hun har gjort? Har hun egentlig lyst til å vite det? Stemmen hans skjærer til slutt gjennom stillheten. «Nå lille slavejente, har du hatt god tid til å tenke igjennom hva du gjorde igår?» En av hendene hans glir nedover skuldra, nedover ryggen, hun kjenner stoffet fra skjorta kjølig mot den nakne ryggen under...
Hun sier ingenting, bare stirrer i gulvet. «Charlie, hørte du ikke hva jeg sa? Når Mesteren stiller et spørsmål skal små slavejenter svare!» Hånden hans glir kjapt over skuldra og griper tak i den ene brystvorten, stiv i det småkjølige rommet... «Svar! Har du hatt god tid til å tenke?» Hånden griper hardere rundt brystvorten og klemmer til, drar den oppover! Hun kjenner at smerten brer seg over hele brystkassa, men faen så godt i tillegg!
Et lite gisp unnslipper leppene hennes idet hun svarer «Ja mester, Charlie har hatt god tid til å tenke, men husker ikke hvorfor hun får så mye straff! Hva har jeg gjort?» Ingenting. Stillheten strekker seg... Brått føler hun leppene hans mot sine egne, varme og våte, og skulle øsnke for alt i verden at de var et helt annet sted på kroppen hennes akkurat nå!
«En slave skal normalt ikke stille spørsmål.» Stillhet. Hun hører hviskingen av lær mot lær et sted i rommet. Klikkingen av en lighter. Stemmen kommer fra et helt annet sted av rommet nå. «Men jeg har alltid vært av den mening av at hvis slaven skal straffes, så skal hun vite hva hun har gjort for å fortjene det, så hun kan unngå den typen oppførsel en gang til. Reis deg.» Hun gjør som han befaler, glad for å slippe å sitte på knærne, men samtidig gruer hun seg litt for hva som kan komme til å skje. Var det skinn mot skinn hun hørte? Skal han gi henne pisken idag? Eller har han helt andre ting planlagt?
«Danse på bordet Charlotte. Bare iført undertøy og halsbånd. Usømmelig oppførsel, uansett. En type oppførsel jeg virkelig ikke ønsker å se i en slavejente, noen gang igjen. Er det forstått?» «Ja mester!» kommer det automatiske svaret. «Nei, jeg tror ikke det er forstått. Men, du vil forstå. Tre hundre for den der vil nok være nok til å få deg til å slutte med den typen oppførsel. Definitivt.» Noe griper tak i henne bakfra. Sterke, varme hender glir over silkeskjorten, over puppene, og tar et godt tak i hver brystvorte... På den nakne delen av låret kjenner hun kald lakk gni seg inntil seg. En hånd slipper taket og glir lekende nedenfor kanten på shortsen.
Glir sakte nedover, hun kjenner hele kroppen dirrer der den dveler ved klitten, leker med den, tirrer, lover mer enn den gir, før den brått beveger seg helt ned og hun kjenner to fingre bli skjøvet opp inn i seg. Hun stønner av lykke, varmen brer seg over hele kroppen når fingrene gjør en rå og brutal «kom hit»- bevegelse mot g-punktet hennes.
Det renner av henne. Hadde hun ikke hatt shorts på seg var hun sikker på at hun hadde vært våt langt nedover lårene. Men tanken forsvinner for henne der hendene hans gnir fortere, fortere, hun prøver å holde seg stille i hendene hans, for hver gang hun rører på seg drar den andre hånden brutalt i brystvorten den holder fast i. Hun kommer nærmere og nærmere det hun vil fra, og det merker han, han har sett dette før. Hun ber han lydig om å få lov til å komme, for hun vil, vil, vil, VIL! Akkurat i det orgasmen skulle til å bre seg over hele kroppen forsvinner hånden. Nei, nei, nei, NEI! Hun får tårer i øynene, hun var så nær, men han ser det ikke bak silkebåndet.
Hun kjenner at han venter på at rykningene skal gi seg. Hånden hans fomler med noe nede ved låret hennes, noe rundt, kaldt og glatt.. Akkurat i det hånden hans river opp glidelåsen til shortsen og stikker noe opp mellom beina hennes skjønner hun hva det er. Egget. Hun anstrenger seg hardt for å ikke vibrere av glede over å kjenne noe som bare ligger inni henne og presser fra innsiden. Hendene hans lukker shortsen igjen, og hun kjenner hendene slipper.
«Liker lille jenta den der eller?» spør stemmen lett ertende. «Ja, slavejenta liker egget mester» svarer hun, med en svak skjelving i stemmen. Hvordan kunne han gjøre dette mot henne? Hun var så nær! Silkebåndet foran øynene forsvinner med et røsk. Hun nesten dirrer av lykke av å endelig få se sin mester igjen, etter nesten et kvarter med bind for øynene! Han kommer aldri til å fatte hva slags lidelse det er for henne, å ikke kunne se han når de er Mester og slavejente.
Der står han, Mesteren. Ikke så veldig høy, ikke all verden mye høyere enn 1,70, med langt, ildrødt hår som faller fra hodet nedover skuldrene, faller som et fossefall av blod over den svarte lakk overdelen hans, så stram at den viser alle muskler han har på overkroppen. I lyset fra taklampene leker skyggene hintende over den blanke overflaten. Han beveger seg, og hun hører det knaker i skinn fra buksene hans, som sitter stramt over baken, og buler ut i front, med sterke hint om det som ligger under, som hun helst ville hatt inni deg, hvert sekund hun er hans slavejente.
Hun skulle ønske hun bare kunne gå fram og kaste hendene rundt han, ta på hele han, kjenne skinn og lakk mot de bare delene av kroppen, bare nyte synet og følelsen av ham. Men hun kan ikke det. Hun får ikke lov til det... Hun kan bare stå der og kjenne det dunker mot egget inni henne, og kjenne hjerte slår fortere, spenning og gru glede for hva som kommer til å skje med henne... Han klør seg undrende i det lille skjegget han har på haken, og ser strengt bort på henne der hun står, i sin egen drømmeverden. Han vet hva hun tenker, hva hun ville gjort hvis hun fikk sjansen. Men slemme jenter må straffes, tenker han for seg selv der han står og vurderer hva som skal skje med henne, hva slags straff hun skal få for det hun har gjort.Han går sakte bort til henne der hun står og småskjelver. Hun har fortsatt ikke kommet seg helt. Bra.
«Armene over hodet!» kommer kommandoen. Bestemt og sikker. Med et skjevt smil løfter hun de små armene sine og folder hendene bak hodet. Hun har lært bra konkluderer han. Ihvertfall om hvordan en slave skal te seg i nærheten av sin Mester. «348... Håper slavejenta kan telle, for du vet jo hva du må gjøre når du først kommer hit? Hva har du lært deg om det?» «J-Jeg har lært at når man først kommer hit må man ta hele straffen, på en slik måte som Mesteren finner tilfredsstillende..» kommer det småstammende svaret... Med en lynkjapp bevegelse tar han et godt tak i hestehalen hennes og tvinger henne til å se han i ansiktet. «Jeg hørte ikke. En gang til.»
«Jeg har lært at man må ta hele straffen, på den måten som Mesteren vil!» kommer det klart og tydelig ut av henne. Bra. Hun gjør ikke samme feilen flere ganger. Dette vil kanskje bli lettere enn han hadde trodd. «Flott. Nå, ut til midten av rommet, under kjettingen i taket, armene høyt over hodet.» Hun tripper lydig over til midten av rommet.. Han nyter synet av henne. De flotte støvlettene som klemmer beina hennes og viser hvor fine og slanke de er, den utrolig frekke shortsen som bare såvidt dekker den herlige rompa hennes...
Ryggen hennes, skuldrene hennes og puppene hennes under den stramme silkeskjorta.. Han vil bare ha henne på alle tenkelige måter, og fryder seg over at i kveld er hun hans til å gjøre med som han vil... Hun kjenner øynene hans i ryggen idet hun går over til midten av rommet. Hun er så kåt at hun nesten holder på å sprekke, egget inni henne trykker for hvert skritt hun tar, evig oppmerksom på at han kan finne på å slå det på helt uten forvarsel. Bare tanken gjør at hun blir enda våtere, som om det var mulig!
Han kommer bort til henne. Hun kan ikke se ham, men hun kjenner det, kjenner armene hans rundt seg idet han kommer for å feste armene til kjettingen. Å gud, som hun elsker å være bindt fast og hjelpeløs, helt i hans vold til å gjøre som han vil! «Klikk». «Klikk». Håndleddene klikkes fast i kjettingen, og hun dras opp så hun akkurat står med armene bøyd. Armene hans ormer seg rundt henne, stryker lett over puppene, før hver brystvorte får hver sin lille røsk nedover! Hun stønner og prøver å få følge etter, alt for å slakke av smerten i puppene, men det går ikke sånn hun er spent fast!
Armene slipper til slutt taket og hun retter seg lettet opp, musa brenner etter ønske om å bli tatt på, pustet på, tenkt på, hva som helst! Hun vil ha han, og ha han nå! «346» hører hun Mesteren sin si. «En for hver av dem.» «Kunne vært verdt hele fem de der, men du skulle ikke fulgt etter! Har Mesteren sagt at du skal stå oppreist så skal du det, er det forstått?!»
Fingrene hans lukker seg grusomt om hver brystvorte nok en gang, og drar nedover! Hun stønner høyt, og et lite klynk slipper ut fra mellom leppene hennes idet han slipper. Huff, de begynner å bli såre allerede! Men hun klarer å holde seg stående, og ikke følge etter. «Det er flink slavejente det!» kommer det fra Mesteren hennes, med stolthet i stemmen hans. «341, og du skal til og med få en liten belønning!»
Han slipper henne og forsvinner fra syne. Hun hører en lighter som klikker, og ser en hvit sky komme forbi hodet hennes. Ved alle guder, skal hun tvinges til å se på dette som belønning? Dette er jo værre en helvete!
Han kommer forbi henne på den ene siden, mens en hånd rolig sklir over rompa, som får et hardt klaps idet han går forbi. «340, fordi jeg liker runde tall.» Han finner fram en stol som står langs veggen, og setter seg ned, godt synlig så hun kan se alt hun kunne ønske seg. Han tar et trekk av røyken og blåser den mot ansiktet hennes. Som om det hjelper! Dette er ikke belønning, dette er".
Hun var ikke halvveis gjennom den tanken en gang før hun hørte et lite klikk, og en enorm varme begynte å bre seg ut over hele kroppen hennes fra musa. ÅJA! Dette var belønning! Kunne se på at han satt der i all sin prakt, mens han røykte ferdig, blåste på henne for hver gang, samtidig som egget vibrerte så hun trodde hun skulle bli gal! «Ja, ja, ja, takk Mester!» kommer ut av henne mellom stønningen av ren glede. «Klart, du får jo selvfølgelig lov å komme, men bare hvis du klarer det til jeg er ferdig å røyke» Nei. Nei neineieneineinei!
Hvordan kunne han holde henne på pinebenken på denne måten? Det var for kort tid! «Klart, hvis du klarer å holde deg, så teller det for 20 siden du er en så utrolig flink jente!» Dette var himmelen. For hver pulsering egget gjorde kjente hun varmen spredte seg gjennom hele kroppen ut ifra musa. Hva mer kunne hun ønske seg? Det var en stor utfordring å holde seg på beina, og ikke bare henge etter håndleddene i kjettingen.
Hendene hennes grep krampaktig tak i den, og stønningen ble høyere og høyere når hun nærmet seg orgasmen. Kom igjen, kom igjen, bare litt til! Bare litt! «Klikk.» «320, flink jente som ikke kom!» Nei,nei,nei,neineinei! Til helvete med om den var verdt 20, hun ville komme! Hun ville ha alt hun kunne få! Hun hadde ikke fulgt med tydeligvis, for mesteren var for lengst ferdig med å røyke, og var gått bort til skapet der hun visste alle tingen lå.
Sommerfuglene fløy gjennom magen mens hun så på at han stod der og plukket ting opp i en liten eske, som han kom tilbake med... Hva ville skje med henne nå? Han satt fra seg esken på stolen, og var forsiktig med at hun ikke så hva som var i den. Han snudde seg, og trakk pusten dypt, kjente at overdelen holdt overkroppen igjen. Deilig. Han elsket dette. Han elsket uttrykket hennes når hun ikke fikk det hun ville ha, og de utrolig deilige stønnene hennes når hun endelig fikk det.
Han elsket klynkingen hennes når hun fikk ridepisken, og de skarpe pustene hennes hver gang i munnen hadde hun skreket av glede. Smerten fra piskeslagene sammen med den herlige vibrasjonen fra egget inne i henne var nesten for mye til å takle. «97! Ikke heng etter håndleddene, ut med puppene så jeg kan nå dem!» Smekk! Puppene brant, men hun brydde seg ikke. Dette var bare herlig. «95» Hun hørte ham ikke mer idet orgasmen tok henne og førte henne videre så det sprutet.
«72! Snart ferdig lille slavejenta mi!» Smekk! Puppene hennes brant av det de hadde fått, men hun ville bare ha mer, mer! Hun fulgte bølgene av vibrasjonene i egget mellom beina hennes. Det hadde for lengst begynt å renne fra musa og ned over støvlene hennes, men hun brydde seg ikke om det heller.
«65!» var det siste hun registrerte før enda en orgasme skyllet over henne. Hennes siste tanke før hun henga seg til hvor kroppen tok henne var «Charlie elsker Mesteren sin!» Sjokket var stort da egget ble fratatt henne. Hennes eneste glede i all smerten, borte! BORTE! Hvordan kunne han gjøre dette! Hvordan kunne... Nok en gang ble tankerekken avbrutt av at egget ble erstattet av noe hun kjente veldig godt. Tårene vellet opp i øynene hennes mens han trang inn i henne bakfra. Sterke hender krøp rundt henne og lukket igjen silkeskjorta, og holdt godt tak i henne. Det skyllet over henne, sterke bølger av ren nytelse fra musa. Det var så godt å ha ham inni seg!
Hun registrerte vagt buksene hans som klasket på lårene hennes, mens den ene hånden hans forsiktig begynte å stryke klitten mens han fortsatte å gi henne det hun ville ha! «Vet du hva, lille slavejenta mi?» Han stønnet, og hun kjente at han var nær ved å komme! «Du er heldig, for jeg "stønn" har glemt å telle med at du skal ha to for hver ting du får når du står sånn her.» «Du har fått straffen din, du er "stønn" den flinkeste slavejenta i hele verden!» Hun kunne ikke gjøre annet enn å skrike, på tross av ballgagen, når de begge brøt ut i brøl samtidig,henne bundet fast, og han iført det hun likte aller best.
Hun registrerte vagt to klikke lyder. Hun fikk ikke engang med seg at han bar henne bort i senga. Noe rant nedover lårene hennes, men hun bryde seg ikke om det heller. At han holdt henne var nok. Han hadde kledd av seg uten at hun merket det, og hun var befridd fra ballgag, støvler og alt av cuffs, bortsett fra halsbåndet. All smerte var glemt, og all straff også. Det var hans vilje at straffen skulle være glemt etter den var gitt. Hun krøp tettere inntil ham under dyna. Armene hans var sterke, men nå var de bare kjærlige, hver eneste berøring fjærlett og forsiktig mot den såre huden hennes. «Charlie, jeg elsker deg» hørte hun hvisket inn i øret, etterfulgt av et ømt kyss.
«Jeg elsker deg også» svarte hun, og hun brydde seg ikke om hva som hadde skjedd, alt som var viktig var at de var der nå, sammen. Akkurat da brydde ikke han seg heller, bare han fikk være hos henne, og ha henne som kjæreste, og noen ganger, sin lille slavejente...
