Svaret på hvorfor sexlysten dabber eller forsvinner helt, er sjeldent enkeltstående, ifølge Helsebroren.

«Jeg er en jente på 24 år som har vært sammen med kjæresten min i nesten 1,5 år. Inngangen til forholdet vårt var ikke den enkleste, da jeg hadde vært gjennom et stygt brudd noen år før og sliter vell helt ærlig litt med det fortsatt. Men etter ca 1 år der vi var gjennom å "gjøre det slutt" og å "bli sammen igjen", sa han tilslutt at jeg måtte bestemme meg for om dette var et forhold jeg hadde lyst å satse på. Jeg var helt ærlig ikke helt sikker, jeg var ekstremt redd for å gjøre meg så sårbar igjen, men jeg sa ja, fordi jeg hadde prøvd å vært uten han, og da savnet jeg han jo? Vi hadde avstandsforhold det første året, det fungerte bra det første halvåret, det andre var det litt tyngre mtp korona. Vi var ca. en måned sammen med hverandre i sommer, i strekk, og vi kranglet mye. Mye pga den manglende sexlysten min. Jo mer vi kranglet jo mer usikker ble jeg på om dette forholdet var sunt eller ikke. Og jeg følte en enorm skyldfølelse ovenfor han. Jeg elsker han jo, hvorfor kan jeg ikke bare ha sex med han? Jeg gransket hodet mitt hver dag, hele dager, kvelden, natta, det ble altoppslukende. Samtidig ble et problem jeg har slitt med før, mer fremtredende: jeg hater kroppen min. Jeg synes jeg er feilproposjonert, jeg kan ikke gå i bikini, i trange klær. Jeg kan ikke vise meg i "all min prakt" til kjæresten min, ikke til meg selv, jeg skammer meg. Jeg er svak som ikke klarer å gå ned i vekt, bli mer trent, ha et bra sexliv, være sosial. Disse tankene går jeg med den dag i dag, ca. 3 måneder med intens selvgransking hver eneste dag. Jeg er sliten. Den siste måneden har vært ekstra ille. det startet med en brakedown når jeg skulle spise mat hos familien, jeg hadde ikke lyst, ville ikke legge på meg, ville ikke spise så mye jeg hadde lyst til. Jeg startet på en diett jeg har gått på før, som innebærer mye trening, jeg føler ikke jeg nødvendigvis mestrer det, men det gir meg et konkret mål å jobbe mot, et sunt mål, noen holdepunkter i hverdagen. Noen ganger ser jeg fremgang og blir glad, andre dager er jeg på gråten å hater det jeg ser i speilet. Jeg har fortalt meg selv og kjæresten at dette er nok det som påvirker forholdet vårt. Men er det det? Han vil helst ha sex hver dag, og sikkert flere ganger enkelte dager. Jeg trenger ikke sex så ofte, jeg oppnår ikke vaginal orgasme og sex har derfor ikke blitt en biggie for meg. Vi har dog innført sexleketøy på "slutten" av sex, slik at jeg også oppnår orgasme, noe jeg synes er supert. MEN det gir meg fortsatt ikke svar på tvilen i hodet mitt..Hva er galt med meg? Hvorfor vil jeg ikke ha sex? Er det kroppsbildet mitt? Selvtillitten? Er det manglende følelser for han? Jeg føler at jeg holder på å bli litt gal. Jeg får ikke sove, jeg tenker ikke på noe annet enn "hva er problemet med meg?» skriver kvinne (24).

Hei kvinne 24, takk for spørsmål.

Det er ingen tvil om at dette er noe du har jobbet hardt for å prøve å løse. Men på veien din for å finne ut av hvorfor sexlysten din er som den er, virker det for meg at du har funnet flere problemer enn løsninger. Og det er det ganske vanlig at vi gjør i en slik prosess, da i de fleste prosjekter hvor vi går inn på detaljnivå for å avdekke et problem, finner flere enn vi kanskje var klar over eller ønsket. Svaret på hvorfor sexlysten dabber eller forsvinner helt, er sjeldent enkeltstående. Som oftest er det kombinasjoner av flere faktorer som alene kanskje ikke gir så stor negativ effekt på livet vårt. Men samlet kan det bli et rent helvette å leve med.

Ut ifra hva jeg leser og slik jeg forstår deg, så er din manglende sexlyst i sammenligning med kjæresten din sin lyst på sex. I den grad vi måler vår egen sexlyst mot andres, kan svært mange komme til en oppfattelse av at de har en manglende sexlyst. Men dette er jo ikke nødvendigvis tilfelle. Lysten vi har på sex vil variere fra årstid, tid i uken og faktisk tid på døgnet. Fun fact: menn er generelt mer lysten på morgenen og kvinner generelt mer lysten på kveldstid. Hvis forholdet mellom en mann og kvinne er lagt opp til at det er mannen som tar initiativ til sex, vil bare en døgnrytme kunne ha betydning for at kvinnen kan få en oppfattelse av at de har manglende sexlyst, for de har aldri lyst når mannen har lyst eller motsatt. I ditt tilfelle så er du tydelig på at du ikke har et så stort behov for sex. Du liker det og har funnet ut av hva som trengs for at du skal få noe ut av det også. Det er kjempebra! Men det trenger ikke å bety at du må ha eller burde få mer lyst. Hvis du er en som er tilfreds med sex 1 gang i uken, eller 1 gang hver 14 dag, eller kanskje mindre, så er du det. Det gjør ingenting. Om det er måter å øke lysten, kan godt være. Men da skal motivasjonen for dette komme av at det er noe du ønsker fordi du ønsker å bli mer kjent med din seksuelle side. Ikke fordi du føler at du må få mer lyst fordi du oppfatter ditt nivå av lyst som unormalt eller feil.

Kanskje har du vurdert din grad av lyst opp mot din kjærestes lyst på sex. Og i den prosessen lagt hans lyst på sex som en slags fasit. Nøyaktig hva som er gjennomsnittlig sexlyst blant kvinner og menn har jeg ikke klart å finne ut av. Men en ting er ganske sikkert, at “normalen” for hva som er nok lyst er ganske bred, både hos kvinner og menn.

Poenget mitt er at din konklusjon om at du har manglende sexlyst er kanskje ubegrunnet, hvis du ikke har andre grunner for å tro det, enn at du har mindre lyst på sex enn kjæresten din. Som jeg nevnte tidligere så er det sjeldent en faktor for at vi selv merker at vi mister lysten.

I perioder hvor vi er under mye stress, som i tider det er mye å gjøre på jobb eller studiet, om det er store omveltninger i livet, som for eksempel corona eller streik, eller om det har vært skifter i livet vårt som vi ikke helt har fått bearbeidet, som et dødsfall eller et tidligere brudd. Stress kan komme av alle disse faktorene og har blant annet stor negativ effekt mot vår egen libido. Det er få ting som dreper lysten på en runde med horizontal tango, som stress. Forholdet du er i nå har kanskje ikke fått den beste starten. Og at dere er hvor dere er nå kan kanskje ha noe med den “manglende” lysten å gjøre. Men blir det helt feil av meg å tenke at du kanskje har tatt med deg noe av de negative reaksjonene på det gamle forholdet inn i det nye? Da tenker jeg mest på ditt bilde av deg selv. Og de stressreaksjonene som kommer av et vanskelig brudd. Du skal ikke klandre deg selv hvis dette er noe du kanskje kan kjenne deg igjen i. Da alle brudd, vanskelige eller gode, skaper et tomrom i oss. Som vi helst vil fylle og da så raskt som mulig. Dette har mange gjort før deg og mange flere vil gjøre det. Men det tomrommet skal ikke alltid fylles med kjærlighet fra andre, men med kjærlighet fra oss selv.

I 3 måneder har du jobbet med det du kaller selvgransking. Slik du beskriver det ville jeg kalt det selvpining. Vi har alle ting vi ønsker å forbedre ved oss selv, og vi kan alle tenke oss at hvis vi hadde mistet de få kiloene, hadde hatt litt mer muskler, litt smalere hofter eller litt større pupper, litt mer hår eller litt mer penger, bare litt mer av alt noen ganger, aa hadde vi fått det bedre, da hadde livet blitt et liv. At vi alle kan forbedre oss i ulike aspekter av kropp eller livsstil, står det liten tvil over. Men, og dette er et jævlig viktig, men!

Ved all endring vi skal gjøre med oss selv for oss selv, så skal det starte på et grunnlag av kjærlighet for oss selv, ikke misnøye eller hat. Ja vi kan hate eller mislike hvordan vi ser ut i speilet, og den fornektelsen kan være en stor motivator for å ta i litt ekstra på trening eller bare spise fullkorn og kaninfor, men faren er da at vi aldri når et punkt hvor vi er fornøyd. Det er derfor det er så viktig i settinger hvor vi ønsker å forbedre oss og kanskje leter etter de feil vi så lett finner og ser, blir flinkere å lete etter de tingene ved oss som vi elsker og er glad for.

Og der må vi alle bli flinkere!

Det er lett å hate seg selv og finne de ting vi ikke liker. Dessverre krever det trening å elske seg selv.

Og det er der jeg tror fokuset ditt bør ligge fremover. Jobb for å elske deg selv og da mener jeg alt ved deg selv! Hvordan du ser ut i bikini, eller i all din prakt, er ikke basert på hva andre tenker om deg, men hva du tenker om deg. Vi blir bombardert med “fasit”svaret på hvordan kropper skal se ut. Kvinner som menn. Men dette er bare løgn. Din kropp er din kropp. Den er ikke mer vakker eller fantastisk enn hva du selv bedømmer at den er.

Og er det ting du er misfornøyd med, ja greit. Prøv å tren litt mer og spis litt sunnere, men gjør det ut av kjærligheten du har for deg selv for å bli bedre, ikke ut av hatet du har for at du ikke er god nok og ikke når opp til “fasiten”. For da vil vi dessverre aldri bli fornøyd.

Dette krever jobb og det krever mer trening enn mye annet. Da det er dessverre lettere å finne det negative enn det positive. Men det betyr ikke at det er umulig. Det starter med små steg, eller små ord. Se deg selv i speilet og si du er glad i deg selv. Du må begynne der, med din indre stemme og si det flere ganger helt til du begynner å tro på det selv. Og du er akkurat så vakker som du tillater deg selv å være. Le av de tingene du ikke helt er komfortabel med, da latter vi kan gi til oss selv, faktisk kan ufarliggjøre de sider av oss vi ikke helt er fornøyd med. Det bygger mer selvtillit å kunne le av oss selv, enn å tenke at vi er ubrukelige. Akkurat som med erfaringen du har av hvor svingete det kan være å gå på diett og trene, sånn vil det også være i denne prosessen. For dette er ikke noe du blir ferdig med. Vi glemmer dette lett, men som alle forhold vi har i livet, krever de hardt arbeid. Og det gjelder spesielt forholdet vi har til oss selv. Det er et livslangt prosjekt som i enkelte tider krever mer jobb. Men det er også ingenting vi får mer igjen for, enn å lære å elske oss selv.

Så for å gi deg en liten oppsummering.

Kanskje din manglende sexlyst ikke er manglende, den er bare målt opp mot en “feil” verdi. Husk at sexlysten vår er ikke en konstant faktor. Den svinger i takt med de påkjenninger vi får i vårt ytre og indre liv. At situasjonen din har forverret seg i denne prosessen kan nok være en forklaring på at sexlysten er dårligere enn hva som er din “normal”. Men det betyr ikke at det er noe feil med din “normal”. Om du har klart å være åpen med kjæresten din om alt det du har i hodet ditt, vet jeg ikke, men jeg vil anbefale deg å være det. Da det å føle støtten av noen som elsker deg, kan hjelpe deg mer i din egen prosess om å elske deg selv. Men tillatelsen til å bli elsket kommer ikke av andre, den kommer av deg selv.

Så, hva er galt med deg?

Ingen verdens ting! Men kanskje har du i din søken på å forbedre seg selv, glemt å elske deg selv?

Hilsen Helsebror.

• Nysgjerrig på vårt ekspertpanel? Bli bedre kjent med dem her!
• Du finner flere spørsmål og svar på «spør eksperten».
• Har du et spørsmål du vil stille våre eksperter? Send inn ditt spørsmål til oss!