Det er helt naturlig at driftene våkner når testosteronet bobler til overflaten ved intens anstrengelse. Og helt uten å kjenne den fremmede kvinnen foran meg, skal jeg ikke skjule at jeg følte en tiltrekning.
Det begynner alltid å kile i kroppen når det første gule løvet treffer den harde, våte asfalten og kalenderen viser midten av september. Nå nærmer det seg, det som har motivert til trening i en grå hverdag: den ultimate mosjonsfesten. En massesuggesjon av de sjeldne, der tusenvis av kropper puster, peser og svetter i takt i septembersola, mens eksplosiv popmusikk pumper ut av anlegget. Nå er det dags. Det er løpetid. Det er tid for Oslo maraton.
Det er to typer løpere i Oslo maraton. Den ene typen har satt seg blodseriøse tidsmål, perfeksjonert hardøktene, optimalisert alle forutsetninger og kjøpt løpesko i florlett karbon – utviklet på et laboratorium, med en prislapp som er deretter. Jeg tilhører den andre typen.
Jeg skal ikke lyve. Jeg liker å trene, og må vel kunne kalles veltrent, men noen supermosjonist er jeg ikke. Det var mitt femte år som deltaker. Ambisjonsnivået var det samme som i fjor, og året før, og året før det igjen: Jeg var på jakt etter en deilig opplevelse og en best mulig tid utfra egne forutsetninger.
Etter at den sitrende spenningen er utløst og startskuddet går, fylles gatene av farger og former. En fantastisk frigjøring av følelser, energi, hormoner og kroppsvæsker. Endorfinene bobler i blodet, smilene går fra øre til øre, og musklene begynner å jobbe febrilsk.
Sakte men sikkert finner man sin fart, sin rytme, sin gruppe. Og så skjer det noe magisk. Kanskje er det skyen av serotonin som omgir alle løpere. Kanskje er det gleden ved å dele rytme med spreke artsfrender. Uansett kjenner man plutselig et fellesskap med de fremmede menneskene man løper i takt med. Man veksler blikk og smil med kjærlig varme og en nesten flørtende intensitet.
Jeg henger meg på en gruppe som løper i min fart, min rytme. En deilig duft av pirrende parfyme og søtlig svette siver inn i nesa og inspirerer til å holde farten. Blikket går uunngåelig til kroppene foran som vrikker og duver i samme takt som meg. De spretne rumpene, de stramme lårene, de svingende hestehalene og de pendlende armene.
Uimotståelige instinkter trekker blikket mitt mot en dame like foran meg i løypa. Hun har tettsittende treningsshorts av det ultrakorte slaget og en treningstopp av den typen som bare for noen år siden ville ha blitt klassifisert som undertøy. Det tekniske stoffet i glorete rosa omfavner figuren hennes mykt og stramt på samme tid, transporterer fuktigheten som spruter ut av kroppen hennes og gir henne fullkommen komfort i det varme høstværet.
Det er helt naturlig at driftene våkner når testosteronet bobler til overflaten ved intens anstrengelse. Og helt uten å kjenne den fremmede kvinnen foran meg, skal jeg ikke skjule at jeg følte en tiltrekning. En lyst som bare piplet frem i maratonløypa.
Jeg innbilte meg at hun hadde samme avslappede holdning til løpet som meg. Jeg syntes jeg kunne se det på henne, der hun løp rett foran meg og fulgte samme rytme som meg selv. Det ville være feil å si at bakenden hennes disset, men den lille vibrasjonen for hvert steg hun tok, og de deilige formene, avslørte at hun ikke hadde latt løpegleden gå på bekostning av appetitten på livet.
Jeg økte frekvensen en anelse og løp opp på siden av henne. Vi vekslet hjertelige smil og svette blikk, slik bare to som er ruset på runner's high kan gjøre det. Fra siden så jeg at formene på framsiden definitivt stod i stil med baksiden. Halsen og den øvre delen av brystet hennes glinset av svetteperler, og de fyldige brystene som var omfavnet av det rosa treningstøyet, vibrerte på samme måte som rumpa for hvert skritt.
Det rødsprengte ansiktet var bekymringsløst og hadde et lyst og lekent uttrykk, tross anstrengelsen. Det var ikke rom for prat under løpet, men det var heller ikke nødvendig. Forbindelsen var opprettet. Vi løp i takt, svettet i takt og pustet tungt sammen. Og vi holdt følge helt til mål.
Ny pers. Lettelse og glede. Da målstreken var krysset, følte jeg et sterkt behov for å gi henne en klem og gratulere med løpet. Og det var først da jeg kjente den gjennomsvette kroppen hennes klemt mot min at jeg kom på at jeg ikke engang visste hva hun het.
Hun tenkte nok det samme. Blikkene våre slo ned i asfalten, og en pinlig stillhet ble druknet av den pumpende popmusikken på anlegget.
«Karianne», nærmest ropte hun til slutt for å overdøve musikken.
«Marius», ropte jeg tilbake.
En ny, øredøvende stillhet fulgte.
«Skulle vi...»
«Jeg tror jeg må...»
«OK, jeg tenkte bare at...»
«Skifte.»
«Ja, jeg også egentlig... Eller hva mente du?»
En gnist tente til i øynene hennes. Det var ikke tvil. Hun hadde kjent pirringen hun også. Det var ikke bare meg.
Hun hadde sagt at hun skulle skifte, men hun ble stående. Like ved meg. Stjålne blikk. Flørtende gnist. To fremmede, dampende svette kropper midt i en mosjonsorgie i hovedstaden.
Til slutt lente hun seg mot meg – duften av pirrende parfyme og søt svette brant i nesa og fyrte av begjæret mitt på alle sylindre – og førte munnen sin så nære at jeg kjente fukten fra leppene hennes mot øret.
«Bli med meg. Jeg har et hotellrom like i nærheten. Vi kan jo tøye ut litt sammen, kanskje.»
Uten et ord fulgte jeg etter henne. Vi brøytet oss fram mellom svette kropper i gatene og inn i heisen på hotellet. Ingen av oss sa noe. Begge fortsatte å svette.
Vi låste oss inn på rommet og slang fra oss sekkene på gulvet.
«Jeg skal bare dusje, så kan vi eh... tøye ut litt etterpå», sa hun, helt uten å legge skjul på den flørtende tonen.
«Eller hva om vi bare dropper å dusje.»
«Seriøst... jeg er ganske...»
«Ja.»
«Ja, så du mener at...»
«Ja.»
Hun likte åpenbart den selvsikre tonen jeg svarte med. Hun satte det lekne, intense blikket i meg og kom sakte mot meg med vuggende hofter.
Vi hadde fortsatt både løpeklær og joggesko på oss da vi omfavnet hverandre i et intenst kyss. Svetten fortsatte å sile. Med bestemte bevegelser førte jeg henne bakover og la henne ned på den store hotellsenga.
En deilig, salt smak sev inn i meg da jeg lot leppene og tungen leke meg nedover halsen, brystet og magen hennes. Jeg stoppet ved kanten av den tettsittende treningsshortsen. Sakte dro jeg den ned og avslørte det dampende, våte underlivet hennes, der en magisk cocktail av kroppsvæsker hadde optimalisert forholdene for å la driftene løpe.
Og det gjorde vi. Jeg slikket i meg cocktailen som et sultent dyr. Hun stønnet i lykkerus før hun gjengjeldte gleden og slurpet i seg den drinken jeg hadde forberedt på innsiden av min treningsshorts.
Endelig slapp hun også de store, glinsende brystene fri fra treningstoppens stramme grep, slik at jeg kunne slikke dem med øynene og massere dem med mine svette og sultne hender.
Med unntak av sokker og joggesko, var vi helt kliss nakne. Ingenting i verden kunne stoppe oss nå. Vi var fremdeles rusa på løpingens dopaminer. Vi var kåte. Vi var klare.
Hun satte seg over meg og førte den glinsende pikken min inn i den våte, varme fitta hennes. Endelig! Vi hadde løpt i takt, pustet i takt og svettet i takt. Nå fikk vi endelig også leke i takt, leve i takt, knulle i takt.
Hun red meg hardt, svetten dryppet ned på brystet mitt, og lydene fra henne var rå og ekte. Jeg tok tak i hoftene hennes, presset henne enda dypere ned over meg, og hun skrek ut i en blanding av smerte og nytelse.
Vi byttet plass. Jeg løftet henne opp, kastet henne ned i madrassen og trengte inn i henne bakfra. Hun skrek navnet mitt, stemmebåndet sprakk nesten, og jeg kjente hvordan kroppen hennes pulserte rundt meg.
Hun ristet under meg, men ba meg fortsette. Hver gang jeg trakk meg nesten helt ut, spente hun seg til, og da jeg støtet inn igjen, skrek hun høyt. Hun var på grensen. Jeg kunne kjenne hvordan hun klemte seg rundt meg, igjen og igjen, som bølger som skylte over oss begge.
Jeg lot fingrene gli frem og fant klitoris. Hun vred seg i ekstase, beina sparket i madrassen, og jeg holdt stødig rytme mens hun eksploderte under meg. Kroppen hennes skalv ukontrollert, musklene strammet seg, og hun rev meg med i et voldsomt klimaks.
Vi ble liggende lenge. Helt utslitte. Helt nakne. Fortsatt svette. Fortsatt dampende. To fremmede som hadde løpt i takt, knullet i takt og endt i en total lykkerus.
