Min reise hadde ført meg til Peru. Det varme, fuktige klimaet utfordret min sarte norske hud. Det gikk mot slutten av min første uke, i den avsidesliggende økologiske landsbyen. Ideologien var fremmed og utfordrende. Jeg var omringet av en vibrerende kjærlighet. Så enkel. Så ekte. Menneskene og naturen levde i ett, med sin kompletthet. De levde i enkle kår, men eide ingen mangler.
Den syvende dagen pakket jeg min ryggsekk. Jeg skulle møte den ultimate prøvelsen. Et døgn i de ville skoger, alene. Ritualet sies å være en renselsesprosess. En overgang fra å være en til å være i enhet. En dør til helheten vi i vesten har skjermet oss for. Etter tre timers vandring, bestemte jeg meg for å finne et sted jeg kunne slå leir for kvelden. Som i kunstens verden, var omgivelsene svimlende. Enhver farge viste seg i nye, sterke, klare nyanser. Jeg hørte lyden av et fossefall og valgte å følge den. Jeg la fra meg sekken og betraktet omverdenen med ærefrykt.
Kroppen stivnet. Jeg var ikke alene! På andre siden av vannet, satt en mann på en stor stein og mediterte. Med benene krysset og hendene hvilende på knærne, satt han urørelig med lukkede øyne. Kun en hvit, revnet linskjorte og en knelang shorts dekket hans gyllende hud. Han hadde et eksotisk utseende, med et merkelig innspill av nordiske trekk. Et todagers skjegg rammet inn hans markerte, mandige ansikt. Men samtidig var det en gutteaktig, leken glød, som skinte igjennom. Hvem er dette vesenet? Som et dyr i jaktposisjon la jeg meg ned. Jeg studerte han. Som en statue var han innredet som en naturlig del av det bildet jeg hadde fremfor meg. Er han i live? Er han i det hele tatt virkelig? Er jeg dehydrert? Er han kun et produkt av en feberfantasi jeg plutselig har blitt en del av?
Alle mine spørsmål gled inn i det ubetydelige. Den roen han utstrålte fascinerte meg. Fanget av hans mystikk og harmoni, tok jeg skrittene inn i vannet fremfor meg. Med rolige, lydløse svømmetak fløt jeg mot han. Jeg krøp opp elvebredden, stille. Vannet drypte av min halvnakne kropp. Den hvite t-skjorten var nå klistret inntil mine kalde bryster. Jeg reiste meg opp. Det var kun et par meter som skilte oss nå. En viss lettelse strømte gjennom meg. Hans pulserende muskler ga meg en bekreftelse på at jeg enda befant meg i virkeligheten. Jeg klarte ikke si noe, jeg var oppslukt i hans vesen. Og han forble urørelig. En reise inn i den stillestående evigheten vi lever i, passerte. Han viste tegn på liv. Han smilte! Hans øyne forble lukket, idet han strakte armen inviterende ut mot meg. Hypnotisert la jeg hånden min i hans. Han dro den inntil seg og plasserte den over hjertet hans. Han fulgte min arm fra fingrene, ned handen, armen, skulderen, før han så plasserte den over mitt venstre bryst.
Min ukontrollerte, kjappe puls ble overdøvet av hans rytmiske, dominerende ro. Jeg imiterte hans beherskede pust og trakk luften ned i mine lunger, ut i min kropp, for så å sende den ut i hans møte. Jeg kunne føle hvordan våre hjerter synkroniserte seg. Idet hvert slag ble til ett, åpnet han øynene. Det intense blikket var farget av smaragder. Han hoppet ned fra steinen han befant seg på. Han omfavnet meg ikke, men hans nærvær tok pusten av meg. Han grep tak rundt midjen min og løftet meg bestemt opp på steinen. Med sine hender skilte han benene mine, spredte de åpent mot han. Hans fingre rant nedover mine hofter, lår, legger, føtter. Hvert område ble berørt varsomt, mykt. Hver berøring ilte elektriske strømmer gjennom kroppen. Han kysset mine knær, mens han bevegde seg nærmere, nærmere. Han danset over mine lår i en variasjon av hardt, mykt, tunge, lepper, kyss.
Hendene forflyttet seg, kjapt, sakte, uforutsigbart. Han lot tungen gli oppover. Så nære! Han kysset innsiden av låret ømt, før han trakk seg tilbake. Han dro hendene over magen min, over brystene, ut mot hendene, armene, fingrene. Hver kroppsdel ble behandlet unikt. Mine lunger produserte ustoppelige stønn. Jeg ville ha han, føle han innvendig. Eksplosjonen som bygde seg opp manifesterte seg i lidenskapens galskap. Han masserte hodebunnen min, lot fingrene omfavne håret. Han grep tak og dro håret mitt bestemt bakover. Lepper omringet halsen min. Som et byttedyr, var jeg åpen. Sårbar. Han hadde mine pulsårer til hans disposisjon. Han bet forsiktig før han sugde tak og ga slipp. Hans tunge fulgte min strake nakke, opp mot mitt øre. Han lekte uhemmet. Jeg følte hvordan kyssene satte sine spor ned mitt kinn. Han stoppet, trakk seg tilbake.
Vi svømte i øynene til hverandre. Millimeterne mellom oss var elektriske. Han betraktet meg, lot meg lengte. Da jeg var på bristepunktet kysset han meg. Våre lepper omfavnet hverandre i en desperat lengsel. Hver celle i min kropp utløste et fremmed skrik av lykke. Jeg klarte ikke vente mer, jeg måtte ha han. Kjenne han inni meg! Ropene hadde bygget seg opp til et hørselshemmende hyl. Jeg dyttet han bestemt fra meg og gikk ned fra steinen. Jeg reiv av han skjorten. Den solbrune kroppen skinte i svetteperler. Han var slank, men muskuløs. Jeg lot min tunge følge de salte, markerte gropene i hans hud. Han la hånden mot brystet mitt. Han prøvde å roe det urytmiske kaoset av hjerteslag. Det var uhelbredelig.
Jeg kneppet dominant opp shortsen hans. Jeg ble møtt av et vakkert syn. Han var så hard at huden hans var strekt til det ytterste. Jeg lot mine lepper tre seg rundt hans hode. Tungen lekte ned hans skaft. Opp. Ned. Jeg dro forhuden hans tilbake. Hans ansikt vred seg i nytelse. Han gispet etter luft. Han gispet etter mer, etter meg! Jeg trakk meg tilbake, lot han kjenne smaken av sin egen medisin. Før jeg igjen angrep han med mykhet, ømhet, hardhet, lepper, tunge, fingre, hender! Han reiv av meg t-skjorta og tangaen. Hendene hans grep tak i meg og løftet meg opp igjen på steinen. Han spredte beinene mine igjen. Han lot fingrene gli langs lårene mine, men pirringen ble uholdbar. Han kjente veskene som ventet på han. Han gled to fingre inn i meg, mens han kysset klitoris. Jeg dro han nærmere. Våre nakne, svette kropper omfavnet hverandre. Jeg dro hoftene hans mot meg med beina. Jeg holdt pusten i det jeg lot han gli inn i meg. Et skrik av lettelse blandet seg inn i fossefallets brus. Sakte. Hardere. Han fylte meg slik at enhver nerve ble berørt. Hardere, hardere! Jeg så hvordan han ga slipp. Ansiktet hans ga etter og formet seg i et åpent sår av begjær. Sammen ble vi ett! Helheten var kolossal. Vi ble i orgasmen. Enhver muskel detonerte en kosmisk rus.
Jeg kunne kjenne hvordan sæden hans fylte meg innvendig og ble en del av meg. Vi falt sammen i et kaos av armer og ben. Bryst mot bryst kjente vi hvordan de kraftige slagene runget gjennom oss. To hjerter i enhet. To sjeler i helhet...
