Den blå lagune

Hun dro den lette lysblå sommerkjolen over den lange, smale, gått trente kroppen sin. Den varme sommerbrisen kilte henne i nakken, samtidig som lukte av havet fylte nesen henne. Planen for dagen var enkelt. Da hun bestilte reisen, fikk hun med eksklusivt tilbud, som innebar hennes helt egne private lagune, der hun kort sagt kunne gjøre hva enn hun ville. Etter vell en times kjøring var hun framme. For å komme inn måtte man gå gjennom en hule, og i enden møtte hun et syn som var guder verdig.

Rundt hele stede reiste klippene seg bratt og beskyttende, og imellom to av toppene kom en foss rennende. Rundt vannet lå sanden, hvit, varm og myk, og litt lengre opp palmetrær, og en tillaget paviljong. Paviljongen hadde en tynt stoff liggende som tak, og det samme tynne stoffet langs siden, blafrende i vinden. En henger køye var heng opp mellom to av palmetrærne, og en myk sofa var vell plassert inn i paviljongen. En bardisk med kjølebar, og alskens drikkevarer og matvarer hadde også sin plass er inne.

Marianne gikk inn i Paviljongen og gjorde seg klar til å kjenne på det krystall klare vannet. Det kjentes så deilig ut, at hun vasset lengre ut og dukket under. ”Vis ikke dette er himmelen, så vet ikke jeg” hvisket hun halvhøy for seg selv. Hun svømte bort til fossen, dukket under, og opp igjen bak den. Marianne lot vanne fra fossen treffe henne på hode, renne nedover ansiktet og videre nedover den nakne kroppen hennes. Hun lukket øynene og lot alle sansene ta overhånd, og nøt hver og en av dem.

Plutselig kjente hun noen røre ved skuldrene, og rolig nedover armene og resten av kroppen. Han luktet henne i håret, og i det hendene hans rørte ved hoftene og lårene hennes. Marianne la hodet bakover, og støttet det på skuldrene hans. Hendene hans begynte å bevege seg oppover igjen i samme rute, samtidig som hun snudde seg mot han, fremdeles med øynene lukket. Leppene deres rørte ved hverandre, samtidig som hendene hennes strøk langs med muskuløse ryggen hans. Han trakk henne tett inntil seg, og Marianne kunne tydelig kjenne manndommen hans vokse seg større og større, dette og de beskytende hendene hans rundt seg, gjøre at hun følte seg kåtere enn noen gang tidligere.

Han begynte å gå mot henne slik at hun var nødt til å rygge bakover, og kjenne vannet stig i takt med hvert steg. I det vannet nådde dem til skuldrene, tok han tak bak rumpen hennes og løftet henne opp, slik at hun ble sittende med føttene rundt livet og hendene rundt halsen hans. Marianne kjente den harde deilige kuken hans treng inn i henne, og fylte henne helt opp. Hele tiden hadde hun øynene lukket. Han beveget seg rolig, sensuelt og lidenskaplig, mens hun små bet han på halsen og i øreflippen.

Leppene hans fant hennes igjen, og han holdt henne hardt inntil seg, og innimellom kloret han henne. Stønningen fra de begge ble bare mer og mer intense, og hun kjente han nærmet seg klimaks, noe som ga henne det siste puffet. De klemte hardt om hverandre og kjente på hver eneste sanse, før de overga seg i den overdådige orgasmen. Han satte henne ned, og før hun rakk å åpne øynene var han borte. Hun så seg om, men ingen var å se. Var det hele bare en drøm? evt. hvor hadde han tatt veien? Og hvem var han?