Han bevegde fingrene sakte mot mer og mer strategiske plasseringer på Lises kropp. Hun knistret av fryd. "Per..." sa Lise. "Per, jeg trenger... deg... jeg vil ha deg...".
De hadde glodd på hverandre hele sommeren. Per og Lise var begge 18 år gamle, og de minte om to knopper som var i ferd med å blomstre. Begge var deltagere på en kristen sommerleir på Sørlandet, hvor det var strengt forbudt å gjøre noe mer intimt enn å holde hender. Men de visste begge at det snart kom til å skje så mye, mye mer enn det. En dag da Per var ute i skogen for å slå lens, kom Lise tilfeldigvis forbi for å plukke noen bær til pavlovaen hun skulle lage. Plutselig fikk hun øye på Per, der han sto med blottet kjød. "Åh, unnskyld!" sa Lise, og skyndte seg å se bort. "Det var ikke meningen å... jeg... jeg så ingenting!" "Det går bra!" forsikret Per, og skyndte seg å heise boxeren og shortsen. "Jeg... øhm... beklager!".
Da kom leirsjefen forbi, og spurte Lise om hun hadde funnet bærene. Leirsjefen het Turid, fordi hun likte å gå tur. Hun gikk i langermet genser, bukse som gikk ned til anklene, og fjellstøvler. Rundt halsen hennes hang et kors. "Neimen, står dere her," sa Turid og smilte søtt, men dømmende. "Pass på, unge sauer. Skogen er full av fristelser." "Jeg... eh... ja," sa Lise. "Jeg skal passe meg." "Godt," sa Turid. "Jeg ser du har bærene. Dette vil glede Herren." Turid eskorterte Lise ut av skogen, mens hun så lurt på Per. "Pass deg, Per," sa hun. "Djevelen kan ta mange... eh... former...".
Senere den kvelden koste Turid og alle ungdommene fra leiren seg med pavlova, brus og salmer rundt bålet. Alt var idyllisk og harmonisk. Ihvertfall så det slik ut på utsiden. Men lik leirbålet brant begjæret i Per og Lise. De så på hverandre der de satt på hver sin side av leirbålet. Plutselig, mens Turid ikke så, løp Lise vekk fra bålet og inn i skogen. Per løp snart etter. Turid og de andre ungdommene merket ingenting, de var altfor opptatt av Turids forferdelige sangstemme som ødela de ellers fine salmene.
Lise og Per løp etter hverandre, inn i skogen,
i den stjerneklare natten.
De fant et tjern som skinte så vakkert i lyset fra månen. De gikk helt ned til vannkanten, og så på sine speilbilder i vannet. "Hvem er vi?" sa Lise. "Vi er mennesker," sa Per. De så på hverandre. Lise gikk forsiktig bort til Per, og la en arm om ham. Så kysset hun ham ømt. De fikk begge frysninger ned gjennom ryggen. Per omfavnet Lise, og strøk henne over ryggen. De kysset flere ganger.
Lise dro t-skjorten av Pers overkropp, og la hånden forsiktig og kjælent på brystet hans. Han pustet tungt. "Tror du Gud ser oss?" sa Lise. "Gud ser alt," sa Per. "Men hva har det å si?" Per tok av toppen til Lise, og fiklet nervøst med BH-spennen noen sekunder, før han fikk BHen av. Lise pustet fort og nervøst. De la seg ned på bakken, Lise øverst. Hun fiklet litt med beltespennen hans, og fikk snart av ham buksene. Han gjorde det samme på henne. Hun bøyde seg ned og kysset ham lidenskapelig. Så rullet de rundt, sånn at Per var øverst. Lise lå på bakken og så forventningsfullt og nervøst opp på Per. Brystene hennes lå og fløt utover som to varme smørklatter på en nystekt pannekake. Per smilte.
Per begynte å kjærtegne Lises hals med ømme kyss,
før han bevegde seg nedover, og kysset brystene hennes.
Han bevegde seg videre nedover, nedover, nedover. Lise stønnet. "Kommer vi til å komme til Helvete?" sa Lise. "Jeg vet ikke," sa Per. "Men vi kommer til Himmelen først." Per kjærtegnet Lise på halsen, på magen, på lårene. Han fjernet resten av det hun hadde på seg, forsiktig, og fortsatte å kjærtegne. Han bevegde fingrene sakte mot mer og mer strategiske plasseringer på Lises kropp. Hun knistret av fryd. "Per..." sa Lise. "Per, jeg trenger... deg... jeg vil ha deg...". Hun lirket av ham boxeren, og grep tak i det hun fant. Per stønnet. Lise så på ham, og smilte. Da skjønte Per hva han måtte gjøre. Lise var klar. Hun hadde allerede sluppet Per til i sitt hjerte. Nå fikk han slippe til flere steder.
Hva Per og Lise gjorde umiddelbart videre, kan nu leseren sikkert skjønne. Så la oss heller spole fram 10 minutter. Per og Lise lå i hverandres armer, pustet tungt, og så hverandre drømmende inn i øynene. "Hvis dette er Helvete," sa Lise, "så vil jeg ikke være noe annet sted." Per smilte lurt. Plutselig fikk han et sterkt lys i øynene. Der sto Turid med lommelykt, og stirret forskrekket på Per og Lise. "Hva har dere..." begynte Turid. "Å, herre... jeg... Gud... KLE PÅ DERE!!!" Turid løp skrikende vekk fra åstedet. Per og Lise kledde på seg, og løp tilbake til leirbålet. Der satt alle de andre ungdommene forfjamset. "Turid løp forbi," sa Pål, en av ungdommene. "Hun løp inn i hytten sin." Turid ble inni hytten sin hele natten, for å tenke, og be.
Neste morgen kalte hun Per og Lise inn til en samtale. "Noen her i denne leiren har syndet," begynte Turid, og så strengt på Per og Lise. Hjertene deres sank. "Det er jeg som har syndet," fortsatte Turid. Per og Lise sperret øynene opp. "Jeg skulle gitt dere fred," sa Turid. "Og jeg skulle ikke ha vært så dømmende." Per og Lise pustet lettet ut. Turid fant fram Bibelen, og bladde opp nær begynnelsen, i Første Mosebok. "Gud sa til Adam og Eva at de skulle være fruktbare," sa Turid. "Og det er ingen synd. Nei, det er faktisk et påbud." Turid reiste seg, og gikk bort til døren. Per og Lise snudde seg, og så forventningsfullt på Turid. Turid så på dem, smilte, og sa: "Så vær fruktbare, og legg jorden under dere!"
Vil du lese flere erotiske noveller? Prøv en av disse populære erotiske novellene:
